Glåmdal Hundesenter

20/07/2024

Our dog breeds are going extinct if we do not change our breeding practices.

05/07/2024

En adferdstreners våte drøm. Tre hannhunder, tidligere veldig reaktive (også mot hverandre), kan nå gå turer sammen med glede av hverandres selskap. Jeg hører av og til folk sier at dette ikke er mulig uten å korrigere hundenes adferd (utageringen)... Vel, disse har da fått det til ❤️

27/06/2024

Vi avlyser dagens torsdagstrening grunnet temperatur. Legg dagens turer til skyggefulle steder, gjerne ved vann. Unngå asfalt så langt det lar seg gjøre! :)

19/05/2024

Det har vært flotte dager i Sverige med fantastiske mennesker og dyr!

04/05/2024

... Og på turen hjem fikk vi gleden av å få være med til , et helt fantastisk sted hvor vi gjerne vil være hest, katt, høne, geit, kanin eller halv-hest i vårt neste liv ❤️
bertilsson

04/05/2024

Det har vært flotte dager i København med en utrolig inspirerende gjeng!
bertilsson

22/04/2024

(Vi har litt dårligere kapasitet enn vanlig til å svare på meldinger/mail om dagen, dette er hvorfor..)

Nå har det gått 2 uker siden det plutselig ble veldig stille på Hokåsen. Hundehimmelen har fått en ny stjerne, og jeg har ikke klart å skrive noe om det før nå. Dette er heller ikke en tekst jeg orker å jobbe noe særlig med, så bær over med meg. Her er det anekdoter og tanker i et herlig virrvarr.

Mia (husets eldste og vår elskede maskot) ble diagnostisert med blodkreft i november. Det var ikke forventet at det skulle gå mer enn et par måneder før hun ble borte, om man skulle lytte til de som har erfaring med denne sykdommen. Hun velsignet oss med tre måneder ekstra, hun levde godt i nesten et halvt år før den plutselig begynte å vise seg og det forferdelige (men nødvendige) valget måtte tas.

Hennes eneste symtomer de første månedene var hovne lymfeknuter (det var på grunn av disse vi hastet til veterinær). Sine siste fjorten dager begynte hun å pese mye, og ville ikke lenger sove i senga vår om natta. Hennes siste dag var hun ustø på bena da vi stod opp, og da det ble verre utover dagen, var det ikke mer å utsette. Hun spiste godt og var glad og fornøyd på sin siste tur, noe som gjorde det enda vanskeligere.

Mia var en veldig spesiell hund, det vet alle som kjente henne. Alle syns jo sin hund er helt spesiell (og det stemmer jo), men hennes historie er også noe litt eget. Hun hadde en tøff start på livet, med en eier som ikke helt skjønte hvilken sart sjel hun var, og som ikke tok nødvendige grep før det nesten var for sent. Hun var også et såkalt "uhell mellom naboer" - uten en plan og med en litt kaotisk genetikk.

Hun ble utsatt for mye negativitet i starten, hun ble mye korrigert (hun var tross alt puddel/labrador, det er mye sprett i de beina når de er unge), og man prøvde stadig å "plukke av henne" alt mulig av merkelige uvaner som vokste fram. Hun ble verre og verre å hanskes med desto eldre (og større) hun ble, til tross for all trening som ble gjort og alle råd som ble prøvd. Alt ble skummelt og hun var en stor hund som visste å prøve å skremme bort. Hun utagerte mot andre hunder, hun utagerte mot fremmede voksne og barn, hun utagerte hos veterinær og hun utagerte på treninger. Verden var et grusomt sted hennes par første leveår, og hverdagen gikk stort sett med på å henge bak en brølende hund.

Det var her det gikk opp for meg hvor stor fiasko det er mulig å føle seg som, når man ikke får til noe man tror man kan. Den første tiden prøvde jeg å skylde på hunden, men måtte etterhvert ta en lang og hard kikk på meg selv. For det var visst der feilen lå.

Jeg husker ikke i dag eksakt hvordan det skjedde, men med tid og stunder fikk gudskjelov idioten av en eier (undertegnede) vett på å søke hjelp og utdanning. Det ble en grunnleggende hundetrenerutdannelse, og en total omveltning på hele hundeholdet. Vi flyttet fokus fra lydighet, kommandogiving og "kravfaser", til å heller å ha fokus på mestring, selvtillit og gjensidig forståelse. Vi snudde opp ned på ALT. Der det tidligere var "du SKAL, fordi jeg sier det" prøvde vi heller med "kan du gjøre dette for meg, og hvordan kan jeg hjelpe så du faktisk får det til?"

Mia blomstret til å bli en hund som elsket livet. Etterhvert ble det beste hun visste å få kos av ukjente mennesker (og spesielt barn, noe av det hun syns var skumlest da hun var ung), og det var ikke lenger grusomt å forholde seg til verdenen utenfor husets fire vegger. Sine siste leveuker stod hun inne på veterinærklinikken etter kontroll med hodet i fanget på de ukjente hun møtte.

Det var selvfølgelig en lang vei dit. Men vi gjorde ingenting annet enn å sørge for at hun opplevde mestring der hun var. Det var ingen trening eller øving på situasjonene, det handlet om å gi henne tid til å bli trygg, og forståelsen av at vi alltid hadde kontroll på hele verden, så hun skulle få slippe å ha det. Det handlet rett og slett om å lære seg å forstå en annen art og hvordan denne helst vil leve.

Uten Mia hadde det ikke eksistert et Glåmdal Hundesenter. Det er henne vi kan takke for at vi er der vi er i dag. Det var hun som viste meg at hunder må behandles som individer, og at om du bare gir dem plass og tillatelse til å være den de er, så er det ikke grenser for hvor mye de kan overraske. Det var hun som gjorde meg til et bedre menneske, og en bedre hundetrener. Det er veldig vanskelig å skjønne at hun ikke er her lenger, men ånden hennes vil alltid leve videre i alle hunder vi hjelper.

For hadde det ikke vært for henne, så hadde vi ikke fått det til ❤️

- Alexia

12/04/2024

Det er vår i lufta og det trengs nytt forsidebilde 🤩 Har du et fint bilde av hunden(e) din(e) som virkelig gir god vårstemning?

Bildet må være i liggende format.

Legg ut i kommentarfeltet, så kanskje det er ditt bilde som havner på forsiden 🐕🌱☘️

21/03/2024

! OBS ! Langt innlegg, og det kan hende du må kjenne på litt negative følelser etterpå (rettet mot meg, deg selv, eller samfunnet).
Det er lov, og det er ikke farlig !

Det jeg vil skrive om i dag er et kjipt og sårt tema. Ikke bare for verden, men for meg personlig. Temaet er mishandling av andre levende vesener og rettferdiggjøringen av dette. Mishandling er da et voldsomt ord, er det fort gjort å tenke. Ja, det er det. Jeg er kjent for å kalle en spade for en spade.

Definisjon av "mishandling" fra Store medisinske leksikon:

"Mishandling er en fellesbetegnelse for ytringer (for eksempel trusler, nedverdigelser) eller handlinger (for eksempel vold) som en person bruker overfor en annen, og som innebærer krenkelse av den enkeltes fysiske eller psykiske integritet og som påfører offeret helseskade (fysisk eller psykisk)."

En av grunnene til at denne diskusjonen oppleves så vanskelig må være at hva som oppleves som mishandling er 100 % opp til hver enkelt. Ett individ kan tåle ekstremt mye, mens et annet kan bli traumatisert av den samme behandlingen. Dette gjelder både fysisk og psykisk mishandling. Dette VET vi, slik ER det.

Så hvorfor insisterer vi på at dette ikke gjelder for dyra våre? Hvorfor er det greit å behandle et dyr akkurat som vi føler for, når du som menneske ikke ville funnet deg i å bli behandlet på samme måte?

Hva får deg til å tenke at
"Hunden min MÅ tas bestemt, ellers hører den ikke"

Eller tenker vi ikke, vi bare gjør? Er det fordi vi har hørt noen har sagt det, eller fordi det kjennes riktig ut? Tror vi at vi bare «pirker borti den for å få den ut av det»?

Grunnen til at dette engasjerer meg er fordi jeg kommer fra en annen tid. Jeg er oppvokst i en tid der jakthundene i hjemmet ble dressert med de metoder som var tilgjengelige og vi gjorde som best vi kunne (..det var ikke store greiene, langt inn i skogen og uten internett i lomma..)

Vi korrigerte verbalt, vi korrigerte med helstrup, vi alfarullet og vi dyttet bakenden deres «bestemt ned i bakken» hver gang de ikke ville sitte. "Det er slik man oppdrar", var ordlyden. Og det virket. Hver gang.

Hvor ugreit det var kom ikke til syne før vi kom hjem fra lufteturer. Hundene ville ofte ikke gå rett over treningsplassen for å komme seg inn, trusler eller oppmuntring aldri så mye. De la seg ned så vi fysisk måtte dra dem over plassen og inn i hundegårdene sine. Sterke dempende signaler som prøvde å fortelle oss at "vær så snill, jeg vil ikke, dette er ikke hyggelig".

Vi humret og sa "ser ut som de ikke har lyst til å trene i dag". Og vi mente det. Dette var grei skuring, ikke noe å ta på vei for. Vi verken slo eller sparket, for man mishandlet da ikke dyr!

Hvorfor skjønte vi ikke at det var nettopp det vi gjorde?

Hundene var livredde for denne gressplenen på grunn av erfaringene de pleide å få der: påføring av ubehag hvis de ikke var raske nok til å gjøre som de fikk beskjed om (som vi igjen tolket som trass eller ulydighet.. bare tygg litt på ordet "trass". Hvorfor i alle dager skulle et dyr vi har brukt titusener av år på å forme akkurat slik vi vil ha dem, plutselig begynne å TRASSE? Eller være ulydige? Det kan ikke muligens skyldes noe annet, da..?)

Vi lo av den krypende adferden, og syntes vi var gode hundeeiere. For vi elsket hundene våre. Vi var gode ledere og hadde rammene som trengtes. Trodde vi.

Jeg pleier å fortelle denne historien når det kommer spørsmål om jeg alltid har trent belønningsbasert.. For svaret er at "nei, men jeg skulle ønske…"
Jeg forteller samtidig som hårene reiser seg på armene mine og det river i magen. For det var faktisk ikke greit, selv om vi trodde det.
Jeg hater å tenke på at min snille og gode bestefar var såpass hard mot dyrene han elsket over alt på jord. At han som hadde "du skal være snill med dyra" som livsmotto, ikke så hvor riv ruskende gærent dette var... Så skjønner jeg i dag at han ikke visste bedre. Han gjorde så godt han kunne, dette var de metodene han hadde til rådighet og slik var det bare.

DEN UNNSKYLDNINGEN ER DET IKKE EN KJEFT AV DERE SOM HAR I DAG!

Vi skriver nå 2024, og vi vet nå bedre! Vi VET at det fungerer vel så bra (om ikke bedre) med positiv forsterkning i både trening og oppdragelse (for de som liker å skille på det..) Vi VET at det går an å lære inn akkurat det samme med belønning som man gjør med straff/korreks/ubehag.

Vi VET at de fleste presterer bedre med gulrot enn med pisk.. Hvorfor insisteres det da fortsatt på at det er nødvendig med den j***a pisken? Den er ikke NØDVENDIG med mindre man ikke vet hva man driver med. Er den lettvin? Så absolutt. Er den forsterkende for den som bruker den? Ja! Effektiv? Å ja da! Men et nødvendig verktøy? Nei. Ikke i det hele tatt. Det er en unnskyldning vi bruker for oss selv, så vi kan holde på som vi alltid har gjort.

Jeg brukte første halvdel av livet mitt på å true og tukte fram adferd jeg ville ha fra andre levende individer, fordi det virket (på både mennesker og dyr). Det var verktøyene jeg hadde i min verktøykasse. Aldri voldelig eller brutal, men streng og bestemt, slik en tror en må være. Jeg har aldri slått en hund, kun trent innenfor det mange ser på som "akseptable grenser", mest med verbal korreksjon. Man får en voldsom følelse av makt når man sjefer over et annet levende vesen. Er det denne følelsen vi jakter på?
Første steg i å slutte er å innrømme dette.

Jeg tok et valg i voksen alder. Jeg ville bruke resten av livet på noe annet. Jeg ville ikke lenger være et menneske som fikk resultater basert på trusler. Jeg ville ikke lenger være personen som motsatte seg alt av ny kunnskap, fordi det da ville bety at jeg måtte innrømme at det jeg tidligere hadde gjort var feil ... og dette gjør at jeg kan si:

Det at noen ikke TROR PÅ å trene og leve belønningsbasert forteller meg at vedkommende ikke har 100% oversikt over hva belønningsbasert faktisk er. Dette er ikke noe å tro på eller ikke, det blir som å velge å ikke tro på tyngdekraften.

Alt handler om hvilke valg DU tar, hvilken type menneske DU vil være... Om du vil bruke livet ditt på å lære, framfor å leve under illusjonen av å være utlært... Om du vil investere energi på å forbedre deg for et annet levende vesen. Dette er en tidkrevende og smertefull prosess for alle involverte (å endre vaner er VANSKELIG OG KJETT), men jeg har trua på at du kan klare det.

JEG velger å være et menneske som bygger selvtillit og mestring i andre. Jeg velger å være et menneske som heller prøver å hjelpe ved å bygge OPP, jeg vil ikke ha resultater ved å bryte NED.

Hva velger du?

- Alexia Langberg, Glåmdal Hundesenter

05/03/2024

04/03/2024

! Dagens utblåsning!

Ting de glemte å fortelle deg da du syns det var en god ide å bli hundetrener:

Du bør være glad i å drive ute, og det gjelder ikke bare når du skal gjøre den faktiske jobben din! Du må også belage deg på å bruke timesvis hver uke på å rydde etter andre (voksne folk?), så kundene dine ikke blir syke (som vi vet så er ikke sneiper, snusposer og tyggis særlig gunstig for hundemager.. det kan være livsfarlig, faktisk.)

Ærlig taaaalt, det står et askebeger 50 cm unna. 😭

Ha en fantastisk uke videre (du som gidder å bære sneipen din noen meter, og bruker søppelspann/askebeger ❤️)!

04/03/2024

Just a friendly reminder 😊

Hei alle hundeeiere! 🐕📣❗

Vi erfarer stadig at bur blir brukt som oppholdssted for hunder, for eksempel om natten eller mens eier er på jobb. Hunden skal ha plass til naturlig bevegelse, og det beste er at den får bevege seg fritt rundt i hele eller deler av boligen.

Hvis du må begrense hundens oppholdssted skal den likevel ha nok plass til å kunne stå oppreist, snu seg rundt, ligge i naturlig stilling, endre stilling og regulere temperaturen ved å velge mellom ulike underlag.

Bur skal bare brukes i korte perioder, som under transport, oppstalling hos veterinær eller under konkurranser.

Hunden kan gjerne ha tilgang til et bur, men da må den selv kunne å velge om den vil ligge i buret. Det betyr at døren ikke skal være stengt. 🚪❗

Lurer du på hvor stor plass din hund skal ha? Her kan du lese om minimumsstørrelser for oppholdssted: https://www.mattilsynet.no/dyr/kjaeledyr/hund/tilsynsveileder-for-hund/dyrs-levemiljo/oppholdsrom-sted-og-bruk-av-bur

19/02/2024

Mandag = Nosework ❤️

08/02/2024

Februar, 2024
Årets første arbeidshelg med de driftige damene i hovedinstruktørgruppa (Besøksvenn med hund - Norges Røde Kors) 😊 For en gjeng, og for et engasjement!

08/02/2024

Forrige torsdag var det for glatt, i dag er det for kaldt. Vi får rapporter om at det er -17 noen steder på Kongsvinger, og velger derfor å avlyse treninga i kveld. Husk å ta hensyn til temperaturen når dere er ute på tur; hvis hunden går på 3 bein, så er det for kaldt :)

05/02/2024

Dette :)

En hund er ikke en soldat som skal kommanderes rundt, skriver hundetrener Karianne Skudal.

10/12/2023

Høytiden nærmer seg med stormskritt og dette må jo markeres, også her. Post et JULEBILDE av din(e) hund(er) i kommentarfeltet, så vi får satt stemningen 😊🎄🎁
Frist: 3. søndag i advent

02/12/2023

Det er noe helt eget å se hunder med litt ulike utfordringer, over tid, når de har kompetente og tålmodige eiere som jobber og står på. Det koster blod, svette og tårer, men gir fantastiske resultater til slutt. Tusen takk Gunn, Helmer, Svein Erik, Sirius, Siv-Anita, Maiti og Festus. Dere gjorde hundetrenerhjertet veldig stolt i dag.

01/12/2023

Og du... Dette gjelder under trening også. God helg! 😉♥️

Vær hundens stemme: Si fra om du observerer eller mistenker vold mot dyr! 🐶👮‍♀️

Dessverre finnes det tilfeller der hunder eller andre dyr blir utsatt for vold.

Observerer eller mistenker du dette, plikter du å si ifra. Husk at politiet skal varsles ved akutte tilfeller av vold eller mishandling av dyr.

❗ Vold mot dyr er straffbart.

Eksempler på vold mot hunder kan være å:
👉 bite, klype, sparke, slå, strupe, brenne eller fryse hunden
👉 tråkke hunden på potene
👉 løfte etter hodet, beinet, halen, ørene, skinnet, pelsen eller halsbåndet

Andre handlinger som medfører smerte eller fare for skade kan også vurderes som vold. Hunder kan også bli stresset eller skremt uten bruk av fysisk vold.

Slik kan du varsle:
☎ Ring politiet på 02800
💻 Anmeld sak eller tips politiet på: https://tips.politiet.no/web/
💻Varsle eller send bekymringsmelding til Mattilsynet på: https://www.mattilsynet.no/varsle/dyr-og-dyrehold

15/11/2023

Lei av å glane på vår egen logo!

Post et bilde (ØNSKET TEMA: VINTER) av hunden(e) din(e) i kommentarfeltet, så trekker vi bildet som får pryde forsiden vår i slutten av uka 😊

13/11/2023

Kjære "oppdretter".
Her har du en brannfakkel:

NEI!

NEI, det er ikke innafor å selge hvem som helst til hva som helst!

NEI, det er ikke innafor å selge avkom av premierte border collier inn til små leiligheter i byen, til førstegangs hundeeiere som bare vil ha en turkompis!

NEI, det er ikke innafor å selge superultra jakthunder som er oppvokst i en hundegård til småbarnsfamilier med travle liv som har null planer om å jakte!

NEI, det er ikke innafor å selge valper til folk fordi "unga ønsker seg en til jul!"

NEI, det er ikke innafor å avle på hunden som er fullstendig nervevrak ute i verden, bare fordi "den fungerer så greit hjemme"!

NEI, det er ikke innafor å avle på et individ med alvorlig sykdom, selv om den er pen og har et så godt gemytt.

Nei, det er ikke "kjøpers ansvar"!
Det er DU som vet hvilken type hund du har, og hva den krever.

Det er DU som har ansvaret for at hundene får gode hjem, der de blir brukt til noe som hvertfall ligner litt på det de er avlet for.

Jeg kjenner masser av gode oppdrettere som tar dette gedigne ansvaret, så det finnes ingen unnskyldning i verden til at du ikke gjør det.

Vær så snill. Slutt å avle for moro skyld. Slutt å selge hunder bare fordi folk vil ha dem. Selg hunder fordi hjemmet har noe å tilby hunden.. Ikke omvendt.

-Alexia Langberg, Glåmdal Hundesenter

13/11/2023

🥰

26/10/2023

Verdens beste jobb 🥰

18/10/2023

Flotte dager i Drammen, fulle av kreativitet og inspirasjon!

Drammen Hundesenter
Kul med hantering
Nosework Gjøvik