28/05/2024
Dette sa katten min, Francis, i «nyttårstalen» sin for 2022😊
Jeg kom over den igjen, og føler jeg må dele den med dere i dag:
🩷Vi har kommet her for å prise et godt liv til dere alle. Det er verdt det, er det ikke? Å ha og å leve etter det gode i oss selv og i andre. Det bør være årets fremste virkemiddel: Å være god. Med seg selv og med andre.
Vi kan tro, når vi føler uro og ustabilitet, at det er «de andre». De andres feil, de andre som ikke tar på seg skyld, de andre som lever slik vi selv ikke ville ha gjort.
Slik kan det være, men vi oppfordrer til å tenke og reflektere.
Hva godt er det å ikke leve i det gode? Når du bare går og stresser deg opp, kjenner kroppen snevre seg inn, lever i det skjulte for ikke å bli sett som den du egentlig er? Hva godt gjør det deg – eller alle?
For er det ikke slik, at når du har det bra, er du glad. Når du har det gledelig, vil du da ikke dele, føle, denne gleden utover deg selv?
For slik skal det være og slik vil det være: Letthet sprer glede. Glede sprer kjærlighet. Kjærlighet sprer tilhørighet og nærhet. Nærhet sprer letthet og glede…
Den Store Nærheten. Den intime, intime nærheten som virkelig er en ekte, ekte nærhet. Der du kan være den du er ment å være. Der du er den du er, med alle måter å være på. Selv de nye, gode sider av deg som du ikke visste du hadde, fordi du reagerte for fort uten å tenke deg om.
Er du for alltid «den du er»? Er det slik du vil ha det, å bare «være deg selv»? Eller kunne du tenke deg å være deg, som den du er, inni deg, om du tør. Uten frykt over å bli ledd av, håndtert dårlig. Hvor lite skal til hver gang, å spre noe av det ekte i deg, for at det etterhvert kan synes stort og flott? Ta ikke skade fra andre. Ta bare det du kjenner gjør deg godt. Resten kan du tråkke på. Slik. (Så viser han meg hvordan han med begge forpotene tråkker noe flatt, mot bakken.)
(Takk, kjære!🩷)