08/07/2024
All adferd har en årsak 🙏❤️
For en tid tilbake skulle jeg undervise på en stall der mange ønsket innspill til hengerlasting. Det var flere hester der som av ulike grunner ikke hadde noe lyst til å bli lastet på henger.
Det var en lang grusvei inn til stallen, og etter å ha kjørt to meter på den hadde jeg allerede rukket å bli rimelig matt. Enorme hull dekket hver eneste meter av grusveien, og de var umulige å unngå.
Det var et interessant sammentreff at disse hestene, som ikke var så glad i å bli lastet på henger, alle sammen befant seg på en stall i slutten av en grusvei som var så gjennomhullet at jeg selv ville leid hestene mine denne halve kilometeren og lastet dem på i enden av veien i stedet, hvis jeg måtte frakte dem til eller fra denne stallen.
Nå var det helt sikkert flere ulike grunner til at disse hestene ikke var så komfortable med å bli lastet på henger, men uansett tenker jeg at det å bli transportert (især på en vanlig tohestshenger som trekkes etter et kjøretøy), i seg selv er en utfordrede situasjon for enhver hest, rett og slett på grunn av den dyrearten de er. Å øke vanskelighetsgraden på dette, for eksempel ved å kjøre for fort i svinger, rundkjøringer eller andre endringer, slik at hesten opplever å miste balansen, eller kjøre på sånne hullete grusveier som gjør at hesten ikke har noen mulighet til å klare å stå balansert og komfortabelt, vil legge store mengder stress til kjøreopplevelsen.
Og når stress legges til en allerede utfordrende situasjon, og hesten kobler at det å lastes på en henger fører til en slik ukomfortabel opplevelse - så ender de fleste hester opp med å vise motvilje mot å bli lastet på en henger neste gang. Naturlig nok egentlig, hvis vi tenker over det.
Problemet er at vi ofte ikke tenker så veldig over sånne ting. Vi blir mest opptatt av å få hjelp til å få en hest på hengeren. At det er lasteprosessen som er vanskelig, det er den vi ikke får til.
Men tenk så mye hengerlastingsutfordringer som kanskje kunne vært unngått eller løst ved at vi er mer bevisste hvordan vi kjører når vi transporterer dem på en henger?
Tenk om vi alle kunne tatt en runde inni en hestehenger selv, uten mulighet til å analysere veien og se når neste sving kommer, og så forsøkt å holde balansen der inne? Da tror jeg vi hadde skjønt at vår definisjon av å kjøre rolig i svinger, når vi kjører i gang, eller når vi kjører inn og ut av en rundkjøring, ofte ikke er i nærheten av så rolig mange hester faktisk trenger at vi kjører for å kunne balansere seg godt for å føle seg trygge. Og så tror jeg vi hadde erfart hvor individuelt det er også, denne evnen til å balansere seg godt inne på en henger, og at selv om en hest står støtt gjennom rundkjøringen så kan det likevel hende det er altfor fort for en annen hest.
Det var altså mange som ønsket innspill på hengerlasting på denne stallen, og på de fleste av disse timene så startet vi helt på scratch med å endre assosiasjonene til hengeren. Pulsen på både hester og folk gikk opp bare de så synet av en henger med åpen lem og da handler det for meg ikke om å få hesten på hengeren, men om å først bryte disse kjipe koblingene, få senket pulsen hos alle sammen og gjøre det hele til en god, hyggelig, positiv opplevelse. Og så avansere gradvis derfra.
Da jeg kjørte fra stallen kjente jeg frustrasjonen stige for hver meter jeg kjørte på denne grusveien. Det var ikke mulig å unngå de enorme kraterne. Hvordan var det egentlig å være en utrygg hest lukket inne på en henger og så forsøke å balansere seg på denne veien?!
Dagen ble en viktig påminnelse om at det veldig ofte kanskje ikke handler om teknikker, timing og fancy måter å få hesten til å gå inn på hengeren - men kanskje det veldig ofte handler mest om å bedre selve opplevelsen hesten har når den først er kommet inn på hengeren og blir transportert et sted?
(tilfeldig illustrasjonsbilde, ikke av faktiske nevnte vei 😅)
