27/01/2023
Kopiert fra Ellen Frisenfeldt Schmedling:
Når er tiden inne til å ta farvel?
Jeg har flere ganger i uken samtaler med heste- og hundeeiere om når tiden er klar for å ta farvel. Dyrevernloven sier at "dyr skal ikke lide i utrengsmål", men hva er da trengsmål?
For meg betyr det at om dyret har en sykdom eller skade som man har håp om å kunne få bra, er det akseptabelt at de kan ha vondt en periode, mens man etter beste evne forsøker å lindre smerten/lege skaden.
Hvor går grensen for hvor mye vi kan gjøre? Dette er vanskelige spørsmål, og det finnes ingen fasit.
Noen dyr liker å trene og konkurrere og har det absolutt ikke greit med å bli pensjonert og ikke kunne være med på turer som tidligere. Andre dyr stortrives som pensjonister med lett mosjon. Her er det kun eieren som kan kjenne dyret sitt godt nok til å ta en beslutning.
Som veterinærer må vi bedømme det dyret som kommer inn til oss, og det er bare et bitte-lite vindu av hele livet. Jeg har mange hunder som kommer løpende inn til meg fordi de elsker behandlingen, men viser en helt annen side hos "fastveterinæren" på en vanlig dyreklinikk. Fastveterinæren vil da ha et helt annet bilde enn meg, og kan derfor tolke dyrets oppførsel på en annen måte. Det er kun eieren som har det hele bildet. Og så er det opp til oss fagfolk og komme med innspill ut fra det bildet vi ser.
Og når er nok nok? For mange dyreeiere er det om å gjøre å holde dyret i live så lenge som mulig. Det er helt greit så lenge dyrevelferden blir ivaretatt. For andre eiere er det viktigst at dyret går ned med flagget til topps og ikke svinner hen. Det er også helt greit. Det er også helt innafor og ikke ville legge ned en formue i en evnt behandling med dårlig prognose, og heller avslutte litt før. Man er ikke en dårlig dyreeier av den grunn.
Det aller viktigste er at man ikke holder liv i dyret lenger enn det som er akseptabelt bare fordi man ikke klarer å ta beslutningen. Det er det tyngste og viktigste ansvaret vi har som dyreeiere.