🌟Annerledes dag 🌟
Innimellom tar vi hestene våre med på noe som ikke står på treningsplanen dems til vanlig.
Hvor ofte vi gjør det, og hva vi gjør, varierer hele tiden. Men det må være noe de kan oppleve som moro eller spennende og som skiller seg ut fra det de gjør mest av.
I dag var det Olympia sin tur, og i dag besto annerledesdagen av å klatre i sandtaket 🤩 Først var hun litt skeptisk til hva i huleste vi skulle, men når vi var ferdig hadde hun ikke lyst til å dra hjem igjen 😆
Oppskriften på å ri inn en hest? Spør du oss, vil du få svaret, det finnes ikke…
Man tenker sikkert, noe vi selv har gjort, at det er alltid noe hesten må lære før noe annet..
Og ideelt sett er det det…
Jeg kan lett lage en oppskrift på å ri inn den ideelle hesten, men raskt inn i prosessen blir man nødt til å gjøre endringer..
En ideell oppskrift vil kanskje se slik ut:
1. Stå stille mens man saler på.
2. Tømmekjøre så den lærer seg sving, start og stopp
3. Stå stille ved krakken
4. Henge over
Osv..
Men om hesten har mye uro i seg, vil det kanskje bli for mye å kreve ro ved krakken, og stå mye stille. Det kan hende den konsentrerer seg bedre i bevegelse. Da er det lurt å vente med å stå så mye stille til den er litt mer erfaren. Å tvinge en hest som trenger bevegelse til å stå i ro, kan fort føre til stress. Men viktig å lære hesten å stå når den er klar for det! Stress og behov for bevegelse kan fort forveksles med hverandre, og det ene kan fort føre til det andre om det håndteres feil.
Om hesten reagerer på utstyret og ting tett på seg, kan det være lurt å jobbe mer med det enn tømmekjøring, og kanskje man heller skal jobbe med utstyr og å henge over før man går tilbake til tømmekjøring, og å stå ved krakken.
Noen hester trenger menneskene nær seg, og få tydlige tilbakemeldinger, som kos og klapp. Ros med stemmen er kanskje ikke nok. Vi har derfor opplevd at tømmekjøring ikke nødvendigvis passer for dem, og man må vente til rytteren har kommet seg på for å lære signalene.
Og så har du de som trenger lang til med en støttespiller/leier ved siden av seg, mens andre sitter man å rir i alle gangarter mye raskere enn forventet.
Så har du eksemplet Lasse her.. Hvor det ikke bare handler om hva, men også hvem og hvor…
Lasse trenger å vite han er trygg!
Han har hatt behøv for lang tid på utstyrstilvenning. Han trenger å ha mennesker han kjenner rundt seg, og introduksjon av nye ting går l
Her hos oss bruker vi ikke innspenning. Spesielt ikke på unghestene. Istede tømmelongerer vi. Under innspenning har du en fast lengde på «tøylen» uansett. Hesten slipper aldri fri. I tømmelonga kan du variere hele tiden. Du kan jobbe hesten ned, du kan samle den, den kan få lov til å kikke opp om den har behov (noe en unghest med konsentrasjon som en gullfisk, har hele tiden), du kan slippe ut om hesten ønsker å søke ned og strekke overlinja si. Og som du ser på filmen. Cadeaux bruker hver eneste muskel, hver eneste kroppsdel. Dette er sånn en unghest skal få lov til å bevege seg! Kikke opp, skli litt ut, hoppe og danse litt. Og som belønning tilbake for du innimellom ekte bæring.
#unghest #tømmelongering #danskvarmblod #innridning
Tenk at hester kan være så forskjellige!
Vi er så glade for at vi har så stor mulighet her hos oss til å tilpasse oss etter hestenes behov.
Her kan vi legge opp planene etter hvor lang tid de trenger og hvilke læringsmetoder som passer best for hver enkelt. Av de tre hestene vi har nå har Cadeaux fått fullstendig fri. Står rett og slett til modning. Våril ris kun på tur. Elsker å marsjere oppover bakkene i skogen, og Lasse.. ja, Lasse er en snåling.. Det er feil å si at Lasse er redd, for det er han ikke, men han er meget skeptisk. Nye ting og nye mennesker. Spesielt nye mennesker… egentlig er det bare ét menneske han liker, og det er heldigvis eieren.. Han syns Kristine er ganske grei, men Heidi kan han gå i krigen med! (Så lenge han kan gå bak).
Så nå har vi støtt på et problem.. Vi får ikke til å jobbe sammen med han. Han står så fint ved krakken og tillater Heidi å gjøre det meste, så lenge hun er alene..
Står noen å holder han blir han urolig og ukomfortabel.. Men da må vi bare tilpasse oss da.. Så alene det blir.. Ihverfall til vi finner en innfallsvinkel der han føler seg komfortabel med begge to rundt seg 😅
Våril er ei nydelig dølahoppe på 5 år. Snill, søt og grei på alle måter. Hun er godt innkjørt, og har ingen problemet med vogn. Men hun er en av de som beviser at det ikke er gitt at en godt innkjørt hest lett aksepterer rytter. Våril synes ryttere er skumle! Og problemene begynner allerede ved krakken.
Våril kom til oss i går, så i dag var det kun en liten testrunde for å se hvordan hun reagerte på forskjellige ting. Så framover blir det mye styrketrening for Kristine, der hun må opp og med, og opp og ned av den krakken 😆
Når er egentlig hesten klar til å begynne å jobbe?
Vi snakker mye om alder for innridning, vekst. Kroppen skal være klar for å bære en rytter. Men hva med det mentale?
Mange har fulgt med på utviklingen av hestene våre, og mange som følger godt nok med, så at allerede før sommeren hadde Cadeaux rytter på ryggen.
Så hvorfor sitter vi fremdeles bare å leier rundt i skritt med rytter på??
Så her kommer en kort historie om Cadeaux…
Eller Cadå, som det uttales, hvis noen lurer 😅
Helt siden han kom til Norge for 2 år siden har Cadeaux vokst i høyden, og ikke så mye mer enn det. Uansett hvor mye mat vi har prøvd å stappe inn i den hesten har verken bredden eller den mentale utviklingen fått nok næring. Alt har gått til å gro opp i luften!
Cadeaux er ekstremt leken og kosete. Han elsker mennesker, og vil helst bli båret rundt eller sitte på fanget. Han lever alltid i nuet, og nuet varer i noen millisekunder av gangen. Fokuset skifter fortere enn du klarer å blunke..
Men de øyeblikkene vi klarer å holde han i fokus, er han også veldig lærevillig. Så det er endel vi har klart å lære han. Men blir han sliten.. nei, da slutter alt å virke.
Og er det noe som er utmattende så er det å ha et menneske sittende oppå seg!
Da er det fullstendig kortslutning. Når vi tømmekjører kan han både start, stopp og sving med både tøyler og stemmekommando.. Med rytter på er alt helt borte.. Vi ringer og ringer, men det oppnås ikke kontakt med abonnenten 🤪
Cadeaux er bare ikke mentalt klar.. Sammen med så mange andre unghester må vi bare vente på at hodene også skal komme på plass..
Men hva gjør vi mens vi venter?
Alt annet enn å tving dem videre ihvertfall..
Vi har valgt å jevnlig ha på rytter, i håp om at det skal bli mindre utmattende etterhvert, samtidig som vi gjør masse av det han liker.
Ja, og så venter vi…
Hva er så gøy med unghest? Jo akkurat disse øyeblikkene!
Cadeaux og Lasses første løshopping, og Lasses første gang i hallen. Ingen av de skal bli spranghester (og takk gud for det🤣) Så hva får vi ut av en økt med løshopping?
Utrolig mye!!
-Vi ser hvor nysgjerrige hesten er for nye ting. Har den lyst til å gå det nye i møte?
-Hvordan reagerer den hvis den blir skremt? Både akkurat når det skjer, og neste gang den kommer til det han ble skremt av.
-Hvordan påvirkes hesten av den andre? Blir den beroliget når den andre ikke er redd? Lar den seg påvirke hvis den andre blir redd?
-Hvordan oppfører den seg når den blir laget rundt? Lar den seg jage opp? Vil den løpe fort eller kontrollert? Lar den seg fange igjen?
-Om de er fler, som i dag. Hvem tar ledelsen? Bytter de på, eller er det en som gjemmer seg bak den andre hele tiden?
-Og selvfølgelig.. klarer denne å løfte beina 😂
Og i dag besto begge med glans på alle punkter! Selv den siste 😆
Utrolig fint å se dem i denne settingen. De var nysgjerrige, de roet hverandre ned, og backet hverandre opp. De turte å møte det de tidligere var blitt litt skremt av (Ihverfall Lasse, da Cadeaux aldri helt får med seg det han burde blitt redd for 🤪😆)
Veldig betryggende reaksjonsmønster på begge to, når vi snart skal starte på innridningen🤩
Berta ❤️ For et nydelig lite vesen 🥰 Heldig er den som ender opp med henne!
Så kontaktsøken, leken, følsom og lærevillig.
Neste uke begynner innridningen, så vil hun etterhvert komme ut for salg 🤩
Det er et tema vi har snakket om å skrive om en stund nå, men det er så vanskelig… Både komplisert og utfordrende på så mange måter..
Hengeren…
Å få en hest til å gå på hengeren i en hver situasjon. Vi alle drømmer om det, men så mange av oss får kjenne på hvor vanskelig og ikke minst frustrerende det kan være!
Vi kunne skrevet et innlegg om hvor viktig det er å trene på det. Trene uten at dere skal noe spesielt, de dagene dere har all verdens med tid, trene på å få hesten til å forstå hva du vil den skal gjøre..
Men for mange er det ikke så lett…
Man trenger å ha tilgang på en henger, og en bil å feste den i, og det er det ikke alle som har. Mange får lånt henger kun når de absolutt må. Men det som ofte er den aller største utfordringen for mange er timing, trygghet og selvsikkerhet når man laster.
Å gå inn på en trang henger er utfordrende for en hest. Kun gode opplevelser og erfaringer kan få en hest til å føle seg trygg. Og for å få til det, må vi klare å skape de gode opplevelsene. Det er vårt ansvar å få hesten til å føle seg trygg om og om igjen, helt til den har bygd opp nok gode erfaringen til å mestre situasjon uten å bli redd. For noen holder det med én tur, andre hundre..
Noen kan med en gang kjøre lange turer, andre har nok med å kjøre en tur rundt ridehallen, eller kanskje bare lukke lemmen..
Det som sjeldent blir en god opplevelse for en hest, er når den blir usikker på bortebane, og dere blir stresset fordi dere ikke kommer dere hjem.
Dette er en situasjon vi alle ser, og selv havner i altfor ofte. En vond og frustrerende opplevelse.
Det er uendelig mange metoder å få hesten til å gå inn på hengeren. Noen er nok ikke helt å anbefale.. Noen fungerer kanskje helt fantastisk på én hest, men absolutt ikke på en annen. Derfor er det ikke noe tema om hvilken metode som er best, det er hvilken metode akkurat din hest forstår. Og får du trent mye på akkurat den metoden hjemme, v
Hvis noen ikke har fått det med seg 😅 Vi leier en liten avdeling på Komnes Ridesenter. Her skal vi ha være egne hester og treningshester. Hestene kommer i slutten av august, og tiden frem til da jobber vi med å klargjøre stallen vår. Vi har ryddet og vasket, utvidet boksene (eller bare én av de, for de andre var allerede ganske store) og nå er vi igang med å male 🤠
Dette kommer til å bli så bra 🤩🥳
I dag fikk vi et oppdrag vi ikke egentlig pleier å ta på oss, men så er det jo litt gøy å variere litt 😆
Nå skal det sies at Heidi har mange år på baken som kusk, og har god erfaring innenfor innkjøring og kjøring av hest..
Men med det å kjøre hest følger et stort ansvar! Mye kan gå galt om en hest for panikk og kommer seg løs med vogn bak!
Derfor har man visse kjøreregler som er lurt å følge.
Belice er en godt innkjørt barokkpinto… tror vi… Eieren har eid henne i 1 år, og ikke kjørt henne selv, hun har heller aldri vært med på å kjøre henne, kun sett filmer. Derfor vet vi at hun har blitt kjørt, og det har gått bra ihverfall når de filmet…
Og siden vi ikke vet om hun kan vær redd for noe som tidligere eiere har prøvd å unngå under sine kjøreturer, eller om noe kan ha skjedd etter hun ble filmet, og at det er over et år siden hun ble kjørt sist, velger vi å begynne fra starten igjen..
Dette er noe som ikke tar lang tid, man trenger kanskje sette av ikke mer enn et par økter til dette, men det er verdt det! Konsekvensen kan være så stor hvis det viser seg at hesten har en bagasje du ikke visste om!
Belice syns det var litt rart i starten, men du kunne tydelig se at dette var hun kjent med, og foreløpig har vi ikke støtt på noe som tilsier at hun ikke er en god kjørehest..
Takk for fin film av den fine hesten din Cathrine Skjærstad Sønstebø 🥰
Dette er siden til Schüller & Westergård Equitation. Her vil vi dele hverdagen vår med både våre egne hester og treningshester.
