22/10/2024
Hvem er jeg som instruktør, del 2
Å skulle si noe om hvor jeg er som instruktør nå, er både lett og vanskelig på en gang.
Hvor skal jeg begynne?
Siden jeg begynner å bli en voksen, føles det lenge siden jeg begynte med hest i 9 års alder. Det føles lenge siden jeg lærte at hesten skulle gjøre det jeg ba den om, og at det bare var å spørre mer, til hesten ga meg det jeg ønsket. Om den gjorde det.
Min måte å forstå hest og menneske på har utviklet seg med tiden, gjennom arbeidet i England, møtet med instruktører jeg har trent for og trenere jeg har fulgt gjennom bøker, nettet og sett fra sidelinja.
I 2015 møtte jeg den berømte veggen for andre gang, og ble tvunget til å se på og gjøre noe med hvordan jeg levde livet. Det førte meg til kraniosakralterapi og starten på å utdanne meg til terapeut for mennesker. Det ble et vendepunkt, særlig for hvordan jeg begynte å se på meg selv og menneskene rundt meg. Og for hvordan jeg litt etter litt begynte å få mer kontakt med meg selv og den jeg var på innsiden.
Jeg har oppdaget en del innsikter på veien i utdannelsen min og i reisen i meg selv, som jeg tar med meg inn i rollen som instruktør. Det har gjort at jeg ikke lenger vet hvilken merkelapp jeg skal sette på det jeg gjør, men det kan være det blir tydeligere etter hvert.
Ting som er viktige for meg når jeg underviser nå:
- hvilke behov har hest og rytter behov for å dekke først?
er de klare for å gå rett på dressurundervisning, eller finnes det noe som trengs å utvikles på et annet nivå først?
- å hjelpe rytter til større bevissthet og kontakt med seg selv, som igjen åpner opp for en dypere kontakt med hesten
- å utvikle mer trygghet i seg selv, for å kunne finne en ro og stabilitet som kommer fra å være seg selv
- forståelsen for at vi alle er på vår egen reise i det her, og at vi er bra nok med der vi er og med den tiden vi trenger
- å hjelpe hest og rytter til et samspill der begge er trygge og kan være i kontakt med hverandre og ta imot læring. Er begge i toleransevinduet slik at det er mulig?
- å kommunisere fra innsiden og ut først
- å utforske og leke med det vi gjør mer enn å terpe, hjernen blir mer åpen for læring og endring da
- å hjelpe rytter finne sin egen balanse og bæring slik at hesten kan finne sin
- gjøre mindre, som ofte kan føre til mer
Hvordan ser en typisk økt med meg ut?
Det kommer helt an på dagsform og utgangspunkt for rytter og hest på timen.
Det kan være fokus på pust, øvelser som hjelper til større bevissthet om kropp og indre liv, bruk av baller, elementer fra QiGong eller Feldenkrais, behandling (ks) underveis, praktiske dressurøvelser, sitstrening, lange tøyler dressur/ bakkeøvelser, øvelser på bakken for rytter eller øvelser for å utvikle følsomhet og feel.
Jeg er heldig og har mange elever som er åpne for andre måter å gjøre ting på, og som tør å bli med på alternative og rare øvelser for å finne en vei til bedre samspill og forståelse. Det er jeg så glad for!
Det bringer oss nærmere hverandre og nærmere hestene, og så er det forhåpentligvis både en morsom og givende reise, til tross for at det også kan bety å måtte stå i noe over tid.
Jeg møter stadig på utfordringer jeg ikke har møtt på tidligere, lærer stadig noe nytt, og føler at måten jeg tenker på blir rett som det er åpnere for å se på det hele med andre øyne.
Jeg håper det fortsetter slik!
På bildet; med Hanne og Uno 🥰
