Super fornøyd og glad etter melding fra Marie på Langedrag med "rapport" om hvordan det går med Mari der. Sist sommer klødde Mari av seg det meste av man og hale, og det var lite tvil om det skyldtes sommereksem- allergisk reaksjon etter knottbitt som noen hester utvikler. Et liv til fjells med mindre knott var verd å prøve, og når Marie sa seg villig til å ha henne på Langedrag i sommer for å se hvordan det fungerte, var det bare å forsøke. Og når det så langt har gått bra håper jeg det fortsetter, og at Langedrag blir hennes permanente hjem.
Pløyedebut for Elling i dag og nok en opplevelse av hvor godt og fort hester lærer. Han er kjørt en del i par med vogn, men å arbeide så synkront med en annen hest som det lønner seg i pløying hadde han ingen erfaring med. I starten var han oftest for sein med å komme i gang når jeg smattet, ble hengende etter, økte farten for å komme ajour med Daloc, kom for langt fram og ble trekkende alene. Kort sagt; det gikk i rykk og napp. Ikke særlig behagelig verken for hester eller pløyer. Men hvordan forteller en en hest at det lønner seg å arbeide "i takt"? Ikke vet jeg- sannsynligvis er den beste metoden å la den finne ut av det selv. Det gjorde i hvertfall Elling, og det tok ikke mer en 10-15 minutter. Legg merke til hvor presist han starter, at han tar et skritt tilbake samtidig med Daloc for å løsne trykket på bogtrærne når det stoppes, og hvordan han holde samme jevne tempo når det trekkes.
Da er det moro og lett å være pløyboyen som holder i plogen😀
Erfaringen min er at alle innkjørte hester kan settes sammen til et par og kjøres uten noen særskilt tilvenning eller trening, Men noen ganger passer to hester hverandre ekstra godt, og det er ikke alltid så godt å forutse. Unghesten Mari og gamlingen Lukas har vist seg å være et slikt par som får ut det beste i hverandre. Når hun kjøres alene er hun lettbeint ungdom med god framdrift, han alene må
holdes i gang slik at han ikke sovner. Sammen tilpasser de seg hverandre og er veldig enkle å kjøre. Går så av seg selv at den største faren er muligens at kusken sovner🙂
På vei hjem etter ei flott helg i Nordland. Skogshestkurs i regi av Rana og Hemnes Dølahestlag.
Flotte forhold både for å kjøre tømmer og kose seg med kaffe og mat i sola.
Men "gamlingen" på 24 år setter fortsatt standarden, og synes nok at han også fortjener litt positiv oppmerksomhet :-)
Tar innimellom noe filmsnutter som jeg sender til de jeg kjøpte Elling av slik at de kan følge med på utviklingen hans. Når jeg skulle filme i dag hadde jeg gjort noe surv som gjorde at filmen fikk fram en viktig egenskap hos en god arbeidshest. Synes derfor den fortjener et større "publikum".
Jeg hadde festa en ganske tung eikestokk på bøyledraget, men ikke tyngre at Elling greit skulle klare å trekke den. Men når jeg hadde kappa treet hadde jeg ikke fått skåret helt igjennom . Derfor når Elling skulle trekke hang neste lengde på til det lille som var igjen ble rykket av. Jeg så ikke dette før etterpå og lurte på hvorfor han måtte legge/kaste seg så i selen for å komme i gang. Naturligvis bra og se at han har krefter og er dravillig, men det jeg ble imponert over hvor rolig han fortsatte videre uten tegn til stress. Kjørte et par lette lass etterpå som han dro rolig og kontrollert i gang. Han virker ikke som en hest som det er fare for å kjøre "lassredd", men greit med noen smålass likevel etter en slik erfaring.
Endelig i gang med noe skogsarbeid. Mye stolping i dypsnø, men etter hvert har det nå blitt en ganske grei slepe. Litt frost for at den skal sette seg godt og holde seg når det først har vært så mye jobb å få kjørt den opp hadde vært greit. Men ut fra værmeldingene virker ikke det så trolig- varmegrader så lang øyet kan se på de varslene.
Så var det å teste hvordan Elling taklet lyd og bevegelser fra krana på tømmervogna. Litt skummelt var det, så det blir noen flere økter med han godt bundet fast.
Kanskje best når nissen ikke vises😉
