Mest om hest
(1)
Har aldri før reist så langt for å holde kurs. Og når deltakerne også synes fornøyde setter jo det en ekstra spiss på det hele. Og at det ble stopp i Bergen på hjemturen på grunn av kansellert fly til Kristiansand, hotellovernatting og tid til sightseeingstur med bybanen t/r Bergen sentrum før ny oppsatt flyving, gjorde helgen enda mer begivenhetsrik.
https://www.facebook.com/reel/500333192777084
Forrige helg var det NM i bruks- og skogshest på Starum. Lukas og jeg deltok i aller grener; brukskjøring, bruksridning og skogskjøring.
Kort oppsummert; midt på treet-resultater i alle grener. Men jeg synes vi avsluttet med stil. Bruksridning var siste konkurranse og hoppe hinder var siste siste moment i den. Tror både Lukas, jeg og publikum ble ganske overasket over at vi kom oss feilfritt over.
Så tar jeg også med en filmsnutt fra momentet snuing i trang rom. Deter regnet som både et av de vanskeligste å gjennomføre og å dømme. Det gis 5 straffepoeng for hvert tråkk hesten har på etter utenfor streken, i tillegg til det en måtte få for å rive portmarkeringer. Jef fikk 20 straffepoeng, altså straff for fire "feil-tråkk". Den som vil prøve seg som dommer/funskjonær kan jo prøve å finne ut hvor mange feil jeg skulle hatt. Premie for rett svar er å få dømme dette momentet i en fremtidig konkurranse, og prøve hvordan det oppleves uten VAR- videdømming :-D
(Fotograf Ingvild Arnesen)
Super fornøyd og glad etter melding fra Marie på Langedrag med "rapport" om hvordan det går med Mari der. Sist sommer klødde Mari av seg det meste av man og hale, og det var lite tvil om det skyldtes sommereksem- allergisk reaksjon etter knottbitt som noen hester utvikler. Et liv til fjells med mindre knott var verd å prøve, og når Marie sa seg villig til å ha henne på Langedrag i sommer for å se hvordan det fungerte, var det bare å forsøke. Og når det så langt har gått bra håper jeg det fortsetter, og at Langedrag blir hennes permanente hjem.
Nå er det tre år siden Daloc ble forfangen. Det har gått bedre en jeg den gang torde håpe på. Gå nå på beite nesten som de andre hestene hos meg gjør. Men aldri der det er mye gress, og så få han noen beitepauser innimellom. I pausene er det godt å kunne være selskapshest for ei lita venninne som det i enda større grad må settes beietbegrensninger for.
Etter at de mørke hadde dradd plogen fikk de lyse dra slodden.
Pløyedebut for Elling i dag og nok en opplevelse av hvor godt og fort hester lærer. Han er kjørt en del i par med vogn, men å arbeide så synkront med en annen hest som det lønner seg i pløying hadde han ingen erfaring med. I starten var han oftest for sein med å komme i gang når jeg smattet, ble hengende etter, økte farten for å komme ajour med Daloc, kom for langt fram og ble trekkende alene. Kort sagt; det gikk i rykk og napp. Ikke særlig behagelig verken for hester eller pløyer. Men hvordan forteller en en hest at det lønner seg å arbeide "i takt"? Ikke vet jeg- sannsynligvis er den beste metoden å la den finne ut av det selv. Det gjorde i hvertfall Elling, og det tok ikke mer en 10-15 minutter. Legg merke til hvor presist han starter, at han tar et skritt tilbake samtidig med Daloc for å løsne trykket på bogtrærne når det stoppes, og hvordan han holde samme jevne tempo når det trekkes.
Da er det moro og lett å være pløyboyen som holder i plogen😀
Har nok en gang hatt ei trivelig og inspirerende helg i Nordland. På meg virket det som om alle, både to- og firbeinte kom seg et skritt videre i en ønsket retning. Noen kom seg litt eller langt videre i innkjøringsprossen de var i gang med. Andre fikk testa brukskjørings og -ridningsmomenter i forkant av deltakelse i årets Dølahestmesterskap. Det gikk så bra at jeg er sikker på at det blir nordnorsk deltakelse der i år. Hadde det ikke vært for at det for meg kolliderer med konkurranser Danmark skulle jeg tatt Elling med meg og prøvd meg i dølahestmesterskspet jeg også. Bare i brukshestgrenene vel og merke. Slikt som fordrer mer svung og eleganse får jeg holde meg unna😅
Erfaringen min er at alle innkjørte hester kan settes sammen til et par og kjøres uten noen særskilt tilvenning eller trening, Men noen ganger passer to hester hverandre ekstra godt, og det er ikke alltid så godt å forutse. Unghesten Mari og gamlingen Lukas har vist seg å være et slikt par som får ut det beste i hverandre. Når hun kjøres alene er hun lettbeint ungdom med god framdrift, han alene må
holdes i gang slik at han ikke sovner. Sammen tilpasser de seg hverandre og er veldig enkle å kjøre. Går så av seg selv at den største faren er muligens at kusken sovner🙂
Vogna jeg for noen dager siden viste hadde "knelt" under et stor lass ble rettet opp, og har etter det vært mye brukt. Og har fått vist at brukt og lesset med vett og forstand, fungerer den ypperlig. Det var så jeg nærmest fikk dårlig samvittighet for å vært såpass negativ til den. Etter at jeg tidligere i vinter på godt føre fikk slept fram de største stokkene , ble det liggende igjen diverse som skal brukes til ved. Mye både smått og krokete og lite egnet til å slepes. Vått og sølete underlag taler jo også i mot å bruke den transportmåten. Så da kom den lette, smidige åttehulsvogna til sin rett og ble satt pris på.
Trodde jeg hadde lesset et lass som var i grenseland for hva Daloc kunne klare. Men ikke noe problem for han- det var vogna som etter en stund "ga opp"🥴
På vei hjem etter ei flott helg i Nordland. Skogshestkurs i regi av Rana og Hemnes Dølahestlag.
Flotte forhold både for å kjøre tømmer og kose seg med kaffe og mat i sola.
Kløvkurs med fin gjeng på Søgne videregående skole.
Men "gamlingen" på 24 år setter fortsatt standarden, og synes nok at han også fortjener litt positiv oppmerksomhet :-)
Tar innimellom noe filmsnutter som jeg sender til de jeg kjøpte Elling av slik at de kan følge med på utviklingen hans. Når jeg skulle filme i dag hadde jeg gjort noe surv som gjorde at filmen fikk fram en viktig egenskap hos en god arbeidshest. Synes derfor den fortjener et større "publikum".
Jeg hadde festa en ganske tung eikestokk på bøyledraget, men ikke tyngre at Elling greit skulle klare å trekke den. Men når jeg hadde kappa treet hadde jeg ikke fått skåret helt igjennom . Derfor når Elling skulle trekke hang neste lengde på til det lille som var igjen ble rykket av. Jeg så ikke dette før etterpå og lurte på hvorfor han måtte legge/kaste seg så i selen for å komme i gang. Naturligvis bra og se at han har krefter og er dravillig, men det jeg ble imponert over hvor rolig han fortsatte videre uten tegn til stress. Kjørte et par lette lass etterpå som han dro rolig og kontrollert i gang. Han virker ikke som en hest som det er fare for å kjøre "lassredd", men greit med noen smålass likevel etter en slik erfaring.
Endelig i gang med noe skogsarbeid. Mye stolping i dypsnø, men etter hvert har det nå blitt en ganske grei slepe. Litt frost for at den skal sette seg godt og holde seg når det først har vært så mye jobb å få kjørt den opp hadde vært greit. Men ut fra værmeldingene virker ikke det så trolig- varmegrader så lang øyet kan se på de varslene.
Med skikkelige vinterforhold burde jo bryllupsskyssen foregått med slede, men i mangel av stasslede måtte finvogna spennes for.
Siden bryllupskjøring vinterstid og sledeføre ikke hører til normalen her, blir det nok ikke til å gå til anskaffelse av finslede.
Men brudepar som disse to flotte jentene kan representere kjører jeg gjerne igjen, selv om det nok ikke heller blir normalen.
Så var det å teste hvordan Elling taklet lyd og bevegelser fra krana på tømmervogna. Litt skummelt var det, så det blir noen flere økter med han godt bundet fast.
Kanskje best når nissen ikke vises😉
Oppryddingsjobb i hyttefelt i dag etter siste helgs stormkast.
Pløyekurs med "nogo attåt" i Rogaland sist helg. Verken kusker eller hester hadde prøvd pløying før så derfor måtte det startes forsiktig. Men det virket å gi mersmak så nytt kurs planlegges i første del av mars neste år.
Da er Juliand tilbake i kjente omgivelser. Fungerte i hovedsak supert på Beitestølen, men noen få situasjoner der han reagerte kraftigere enn det en terapihest bør gjøre, gjorde det ble konkludert med at det er andre ting han bør få drive med.
I første omgang blir det nå trening til pløye-NM og deltakelse der.
Ikke så galt at det ikke er godt/for noe. Takker Marie både for bilde og forslag til bruk av det.
Jammen gikk det troll i ord😀 Måtte i år "nøye" meg med 2.plass bak Solveig Erica Wiger som står til venstre på bildet. Tror aldri et NM har vært avgjort med så små marginer som i år. Andre var rett bak meg igjen så jeg er mer glad for å ha berga 2.plassen enn skuffa over å mista 1.plassen jeg hadde før siste øvelse.
Med knapp margin klarte jeg i helga å hente hjem NM-tittelen i skogshestkjøring. Men nå kommer flere jenter/damer for fullt i denne grenen også . Det blir både spennende og skummelt å skulle konkurrere med så mange dyktig både hunkjønn og hankjønn framover.
Sommerens siste bryllupsoppdrag ble nok en fin Opplevelse med hest😀
Så en gang en film som het Gentle Giant og synes det kunne være en passende tittel på det klippet også. Men selv om Daloc er stor kan kan kanskje ikke karaktiseres som gigant. Godmodig Gamp en nok derfor en mer presis tilttel.
Arendal
Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når DobbeltOpp - Opplæring og Opplevelse med hest. legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.
Send en melding til DobbeltOpp - Opplæring og Opplevelse med hest.:
Super fornøyd og glad etter melding fra Marie på Langedrag med "rapport" om hvordan det går med Mari der. Sist sommer klødde Mari av seg det meste av man og hale, og det var lite tvil om det skyldtes sommereksem- allergisk reaksjon etter knottbitt som noen hester utvikler. Et liv til fjells med mindre knott var verd å prøve, og når Marie sa seg villig til å ha henne på Langedrag i sommer for å se hvordan det fungerte, var det bare å forsøke. Og når det så langt har gått bra håper jeg det fortsetter, og at Langedrag blir hennes permanente hjem.
Pløyedebut for Elling i dag og nok en opplevelse av hvor godt og fort hester lærer. Han er kjørt en del i par med vogn, men å arbeide så synkront med en annen hest som det lønner seg i pløying hadde han ingen erfaring med. I starten var han oftest for sein med å komme i gang når jeg smattet, ble hengende etter, økte farten for å komme ajour med Daloc, kom for langt fram og ble trekkende alene. Kort sagt; det gikk i rykk og napp. Ikke særlig behagelig verken for hester eller pløyer. Men hvordan forteller en en hest at det lønner seg å arbeide "i takt"? Ikke vet jeg- sannsynligvis er den beste metoden å la den finne ut av det selv. Det gjorde i hvertfall Elling, og det tok ikke mer en 10-15 minutter. Legg merke til hvor presist han starter, at han tar et skritt tilbake samtidig med Daloc for å løsne trykket på bogtrærne når det stoppes, og hvordan han holde samme jevne tempo når det trekkes. Da er det moro og lett å være pløyboyen som holder i plogen😀
Erfaringen min er at alle innkjørte hester kan settes sammen til et par og kjøres uten noen særskilt tilvenning eller trening, Men noen ganger passer to hester hverandre ekstra godt, og det er ikke alltid så godt å forutse. Unghesten Mari og gamlingen Lukas har vist seg å være et slikt par som får ut det beste i hverandre. Når hun kjøres alene er hun lettbeint ungdom med god framdrift, han alene må holdes i gang slik at han ikke sovner. Sammen tilpasser de seg hverandre og er veldig enkle å kjøre. Går så av seg selv at den største faren er muligens at kusken sovner🙂
På vei hjem etter ei flott helg i Nordland. Skogshestkurs i regi av Rana og Hemnes Dølahestlag. Flotte forhold både for å kjøre tømmer og kose seg med kaffe og mat i sola.
Men "gamlingen" på 24 år setter fortsatt standarden, og synes nok at han også fortjener litt positiv oppmerksomhet :-)
Tar innimellom noe filmsnutter som jeg sender til de jeg kjøpte Elling av slik at de kan følge med på utviklingen hans. Når jeg skulle filme i dag hadde jeg gjort noe surv som gjorde at filmen fikk fram en viktig egenskap hos en god arbeidshest. Synes derfor den fortjener et større "publikum". Jeg hadde festa en ganske tung eikestokk på bøyledraget, men ikke tyngre at Elling greit skulle klare å trekke den. Men når jeg hadde kappa treet hadde jeg ikke fått skåret helt igjennom . Derfor når Elling skulle trekke hang neste lengde på til det lille som var igjen ble rykket av. Jeg så ikke dette før etterpå og lurte på hvorfor han måtte legge/kaste seg så i selen for å komme i gang. Naturligvis bra og se at han har krefter og er dravillig, men det jeg ble imponert over hvor rolig han fortsatte videre uten tegn til stress. Kjørte et par lette lass etterpå som han dro rolig og kontrollert i gang. Han virker ikke som en hest som det er fare for å kjøre "lassredd", men greit med noen smålass likevel etter en slik erfaring.
Endelig i gang med noe skogsarbeid. Mye stolping i dypsnø, men etter hvert har det nå blitt en ganske grei slepe. Litt frost for at den skal sette seg godt og holde seg når det først har vært så mye jobb å få kjørt den opp hadde vært greit. Men ut fra værmeldingene virker ikke det så trolig- varmegrader så lang øyet kan se på de varslene.
Så var det å teste hvordan Elling taklet lyd og bevegelser fra krana på tømmervogna. Litt skummelt var det, så det blir noen flere økter med han godt bundet fast.
Kanskje best når nissen ikke vises😉
