24/05/2024
Nå er grensa mi nådd!
OBS! Langt innlegg.
Skauland's A Poison Ivy er en våken, lettlært, påskrudd herlig liten frøken. Hun er alt jeg ba om og håpet på da jeg i fjor høst fikk høre at nå kan du få valp Amalie, for nå er Chloe (Beam'R av Redifelgen) avlsgodkjennt og vi har funnet hannhund. Chloe er en sprek dame med masse trøkk, samt mentalt sterk og viktigst av alt- En tispe som er snill og omgjengelig med alt av dyr og mennesker. Dette er en hund som jeg bare måtte ha valp etter.
Her forklares i korte trekk:
Oppdretter reiser bort der hannhund oppholder seg etter avtale. De hadde snakket sammen på forhånd om at dette finner hundene ut av selv da begge to er flotte, snille hunder. Det var viktig for oppdretter og meg at dette blir gjort på hundene sine premisser og at de er en god match.
De kommer bort, oppdretter tar tispa ut av bilen og blir vist inn i garasjen der det står 3 mannfolk og deres kjærester. Totalt 6 mennesker.
Eier av hannhund henter hunden som da er veldig interessert i Chloe. Chloe var så klart ikke helt klar for å bli parret i første sekund og sier høfflig ifra til hannhund med et knurr. Hvem er da klar for det akuratt i det de møtes?
Oppdretter spør da om ikke de kan gå ut med de og gå litt så de kan få hilse ordentlig og eventuelt slippe de, så de kan bli kjent slik det ble avtalt på telefon.
Da begynner helvette...
En av disse personene tar båndet ut av hendene på oppdretter mens en annen henter munnkurv og setter på OPPNED på Chloe. Oppdretter blir overkjørt av alle der når hun prøver å si noe og få stoppet dette. De var 6 mot 1.
Hannhunden ignorerer alle signaler Chloe gir og blir sluppet på henne. Ikke mange sekundene etter henger de og blir holdt av flere av disse menneskene da Chloe så klart ikke syns noe om dette.
Oppdretter er på dette tidspunktet helt i sjokk og klarer ikke annet enn å holde hunden sin og prøve å roe henne ned. Alt gikk så fort, testosteronet på disse mannfolka fylte rommet sammen med et forbanna glis.
Etterhvert slipper hannhunden. Oppdretter får med hunden sin ut i bilen, går inn igjen og er helt målløs. De andre later som ingenting har skjedd og at det er helt normal praksis på shæferhund. Oppdretter har vært veldig tydelig helt i fra start at hvis ikke tispa er klar så er hun ikke klar.
Oppdretter reiser derretter fra stedet. Litt etterpå kommer alt av følelser. Alt fra sinne, sorg, skam og kvalme. Kvalmen fører til oppkast og kroppen skjelver. Hva gjør man nå?
Oppdretter snakker derretter med mattilsynet og politi og blir enig om å vente til etter tispa er drektig og avlspapirene er signert før det meldes inn. Hannhund eier kan nekte å signere papirene og da hadde ikke kullet bli godkjent.
Når helvette allerede hadde skjedd så trenger man ikke legge mere på lista.
Noen uker senere blir Chloe tatt med til vet for sjekk og bekrefter drektighet. Så kom det 7 fantastiske velskapte valper til verden.
Så blir det lagt inn anmeldelse til politi og meldt til mattilsynet + meldt til hovedstyret i norsk shæferhundklubb.
Nå er valpene 4 mnd. Fortsatt ikke hørt noen ting. Ingen som har tatt tak i saken. Voldtekt av hunder er vist noe som er helt greit og som folk bare kan fortsette med for å tjene penger.
Vi har nå på dette tidspunktet fått det litt på avstand og prøver å tenke på veien videre. Vi hadde nå planer om å stille valpene på utstilling for gøy nå i første omgang, men for å kunne få dem avlsgodkjennt i senere tid så må dem stilles på tysk mønster.
Så starter helvette på nytt.
På utstilling så kan hannhundeier bestemme at alle avkom etter han sin hund skal stilles i en avlsklasse der han går først med sin hund. Hvis man nekter så får ikke valpene bedømming. Da vil det stå utilstrekkelig.
Det er ingen sjans i helvette at vi går etter den hundevoldtekts tennende ufyselige menneske!!!
Så fremover så blir det bare å stille på NKK/FCI utstillinger da de ikke har sånne idiotiske regler.
Fremtidig oppdrett blir også lagt på hylla. Det er veldig synd om disse valpene blir friske og raske og utvikler seg slik dem er på vei nå. Oppdretter sitt mål hele veien er å få frem shæfere fra utstillingslinjer som også kan hevde seg i konkurransesammenheng og ikke bare løpe venstre svinger, for så å bli putta tilbake i kennelen igjen. Det er slik de store oppdretterene driver på.
Det er ikke rart det går en vei med denne rasen når miljøet blir styrt av slike mennekser.
Vi står alene om dette. Det er ingen hjelp å få fra de forskjellige instansene. Vi klarte å se fremover etter første hendelse, men så kan vi ikke gå for oss selv og få en bedømming på utstilling uten å måtte bruke våre hunder for å fremme han sin hannhund og det han holder på med. Det vil vi ikke være med på!
Vi er rådvill og har ikke flere valg enn å skrive dette offentlig nå.
Har noen tips til hva man kan gjøre, kom gjerne med det.
Vi er uansett kjempe takknemlige for valpene og all glede de gir oss i hverdagen.
