22/09/2021
Hun om Hund får sagt det. Som vanlig!😊
Jeg tror den største misforståelsen rundt belønningsbaserte metoder er at det er snakk om «fri oppdragelse». Det er tvert om snakk om smart hundeoppdragelse. Vi får kontroll på hundens atferd ved hjelp av teknikker som ikke innebærer verken fysiske eller mentale ubehag.
Noe som kjennetegner belønningsbaserte metoder er vi hele tiden fokuserer på det vi faktisk 𝘷𝘪𝘭 at hunden skal gjøre, ikke alt vi 𝘪𝘬𝘬𝘦 𝘷𝘪𝘭 at han skal gjøre. Vi tilrettelegger situasjonen slik at hunden sannsynligvis utfører rett atferd, og vi belønner rett atferd.
Vi er på lag med hunden!
Grensesetting skjer ved at vi sørger for at feil atferd ikke belønnes, ved å ignorere den eller forhindre at den skjer i det hele tatt, slik at hunden ikke får belønnet seg selv – alt etter som hva som er mest hensiktsmessig.
La oss ta tigging. Istedenfor å tenke «Jeg vil at hunden ikke skal tigge når jeg lager mat», vil vi heller kanskje tenke «Jeg vil at hunden skal ligge i senga si når jeg lager mat». Så tilrettelegger vi for at det skal skje og belønner at det skjer.
I bildet ser dere hvordan det ser ut på kjøkkenet mitt når jeg lager mat. Jeg har lært Sol og Lek å ligge/sitte i hver sin stol, og Fri å ligge med haka på gulvet.
Jeg har aldri korrigert dem for å gjøre noe annet enn det. Jeg har ignorert tigging og forhindret at de har fått tak i mat hvis de har hoppet på benken, slik at de ikke har blitt belønnet for det. Nå vet de godt hva de skal gjøre og ikke gjøre.
Smart, ikke sant? ❤️
(Del gjerne!)