Our Story
Opp igjennom historien har det alltid vært mennesker som har kunnet gjort det mest utrolige med hester, folk som forstod hvordan disse praktfulle dyrene tenker, eller hadde en naturlig "gave" for det, uten og vite hvorfor, og dermed kunne kommunisere med dem. Dette ble gjerne gjort med kroppspråk og så små signaler at folk sa at de måtte "hviske" til hestene, dermed ble disse personene kalt "hestehviskere".
I Norge (og verden) i dag finnes det dessverre altfor lite kunnskap om hvordan hester tenker, lærer og oppfører seg. Dette mest sannsynlig fordi det opp igjennom historien har vært fokusert på å lære seg og ri. De fleste går jo på RIDEskole og lærer å ri, men dessverre lærer man lite om hvorfor disse teknikkene fungerer eller hvordan man kommuniserer og håndterer en hest fra bakken.
Som oftest når folk har ett problem med hestene sine som f.eks. at hesten ikke vil på henger, hesten steiler, hesten er redd for barbermaskin o.s.v. så er det egentlig ikke hesten som er problemet, det er mennesket, eller rettere sagt; menneskets manglende kunnskap og evne til og forstå hesten. En hest vil alltid kun gjøre det som er riktig for den; nemlig å være hest.
I tillegg til å være countryartist underviser også Hawk i adferds-psykologi på hest. Dette er ikke noe "hokus-pokus", magi, eller dyre-tolking, dette er ren adferds-psykologi og forskerlig dokumentert kunnskap. En "problem-hest" kan sendes til en trener for å bli "kurert", men som oftest kommer problemet tilbake fordi det er egentlig ikke hos hesten problemet ligger. Dermed kan man ved å leie inn Hawk få både slutt på problemet og samtidig lære noe man kan ta med seg videre.
Historier fra andre:
Jeg over tok en 6 år gammel Haflinger hoppe januar 2013 og så fram til et liv med hest.
Men, det viste seg at hesten var av den mest trassige typen. Hadde problemer med å få hun på henger, vetrinær måtte dope hun ned med 3 sprøyter og selv da protesterte hesten til skoing. Det tok flere timer å få hun lengre vekk enn 100 meter fra stallen ,hun var truende og lite villig på all kontakt.
Jeg hadde mistet lysten på å holde på med hest helt til jeg ble tipset om Hawk Christensen. Jeg følte at det måtte være verdt et siste forsøk på å få hesten til å lystre og samarbeide. Jeg ringte Hawk å fortalte kort om problemene og han mente det skulle ordne seg. Så vi avtalte et møte med hesten og meg. Lite overrasket ble jeg da det var tydelig at det var meg som ble analysert og hesten så han bare på mens jeg håndterte henne. For vår del så viste det seg at det største problemet var den håndteringen jeg hadde, jeg ga ikke hesten noen grunn til å respektere meg. Så Hawk ville ta seg av hesten for å gi den en grunn-trening og da så jeg for meg en lang prosess . Jeg ble bedt om å komme på treningen sammen med Hawk og hesten, og jeg kom på den andre timen han skulle trene henne. Ogs overasket ble jeg da han alt hadde fått henne til å samarbeide. Så var det min tur til å bli kurset i det mest grunnleggense i håndtering av hest. Jeg ble fascinert av hvor enkelt han fikk det til å høres og enda enklere å forstå budskapet hans. Jeg hadde få spørsmål og satt med mye interessant info. Nå går hesten på henger uten problem ,skoes uten dop , og hesten var en drøm og tømmekjøre og det tok kort tid for å lære hun å trekke vogn. Og hun er mye mer behagelig å ri. Så nå er det gøy å holde på med hesten, og alt kan jeg takke Hawk Christensen for. Jeg anbefaler han på det sterkeste.
Sykt takknemmelig.
John Brandsvoll
HAWK, MANNEN SOM KAN MER ENN Å "HVISKE" TIL HESTENE.
En kald, snøende og vindfull desember kveld 2012 skulle vi hjem fra stevne med hesten; Illinois Van De Fruitkorf (heretter kalt Bobby), en 4 åring av typen belgisk varmblods. Første stevne og på henger 3 ganger tidligere var den lille erfaringen vi hadde med han. I 3 virkelig laaaange timer stod vi der og "prøvde" å sloss mot denne 500-600kg tunge hesten -som ikke hadde tenkt seg inn der. Det endte med at vi måtte sende den med hesteBIL og frustrasjonen var til å ta og føle på. Vi fortalte dette til en medoppstallør og hun sa: Ring Hawk... nesten før vi hadde fått nummeret var tallene tastet og det eneste vi tenkte var at uansett hvem han derre Hawk var -så kunne det ikke bli verre enn det allerede var uansett.
Få dager senere er "hesteviskeren" på plass på Rosseland Gård. Den meget unge mannen med frakk og cowboyhatt som sitt casual antrekk -viste at ALT ER MULIG -bare man lærer seg de grunnleggende tanker og handlinger av slike store dyr. Det krevdes mye psykisk tungt arbeid, både for hest og mennesker. Men fremskrittene uteble ikke. Bobby hadde visst en veldig sterk personlighet som kanskje -med årene kunne ha blitt et problem for oss, selv med vanlig håndtering. For oss var Bobby KUN snill og med ingen andre destruktive deler i seg enn det med -NEI til henger. Tankene raste lenge om den doble Gaupen hengeren var for liten eller for mørk OG at det kanskje var grunnen til denne vegringen... Hawk nærmest lo når vi fortalte disse tankene og nå i ettertid ,ler jeg faktisk med han.
Bobby MÅTTE "oppdras". Den vakreste og snilleste hesten Bobby -var en hard "nøtt og knekke", men det tok ikke lange tiden før vi merket fremgang. Etter noe besøk av Hawk på gården, var det tid for at vi eiere skulle prøve å få han på. Ikke hadde vi verken frakk eller cowboyhatt -hvordan skulle dette gå???? På den tiden eide jeg hesten sammen med ei annen jente og vi delte på oppgavene vi fikk av Hawk, men hele tiden fulgte vi med hverandre for å lære mest mulig -både om HEST og MENNESKETS psykiske innvirkning på hva man gjør. Hva er rett? Når skal belønningen komme? Når skal den irettesettes (IKKE straffes, sier Hawk)? Så den første gangen jeg skulle laste, brukte jeg mye av min indre energi for å overføre den til Bobby. I forkant var jeg engstelig og redd for å ødlegge det Hawk nå hadde oppnådd med Bobby. Hawk merket min, sviktende energi og ba meg "slippe alt".... Nå i ettertid ler vi høyt av den historien. I mitt hode skulle jeg slippe ALT -så jeg slapp like så godt Bobby også. Der stod jeg uten noe, men heldigvis var Bobby blitt såpass veloppdragen at han stod ved min side.
Hawk er opptatt av en "sikkerhet" ved det å omgås hester -som nesten ingen andre kan se. Snille Bobby hadde da ALDRI ville prøve å sparke, men etter det vi så, hørte og ble fortalt så hadde kanskje ikke Bobby vært like hengivende og snill som han er nå er blitt. Små øvelser hver bidige dag -kjedelige, men dog så viktige og ikke minst viktige for det videre sammarbeidet mellom rytter og hest. De daglige øvelsene blir jeg desverre stadig dårligere til ,men Bobby har det inne -når jeg pr. idag ber han om det vi lærte av Hawk -for nesten 1 år siden og som er blitt jevnlig trent på (men, ikke daglig de siste 7 månder) så kan han det. For ikke så lenge siden hadde vi en landslagsrytter som holdt sprangkurs OG som jeg selvfølgelig bare måtte delta på. Jeg ble spurt om han kunne "låne" Bobby til "clinic" undervisning -som skulle bestå i hvordan longere en hest riktig med pessoa innspenning. Selv om det var en hard økt for Bobby -så ble han aldri truende. Når treneren strammet longelina så vendte han bakenden bort fa treneren -som vi faktisk har lært han pga. Hawk. Det artigste med dette var at treneren kom bort til meg etterpå og sa at det nesten var en "ufordragelig" velloppdragen unghest jeg hadde:-)
1 år er nesten gått. Bobby kan lastes alene på henger og treninger og stevner stadig mer krevende og tyngre -TID FOR Å BARBERE....Bobby skjelver når en annen hest står i vaskespiltet og blir barbert -nyinnkjøpt barbermaskin og jeg er klar, MEN er Bobby??? Oppriktig redd for lyden og synet av denne maskinen -gjør til at en tube Domesodan blir kjøpt så jeg kan "dope" han vekk fra redselen sin. han "våkner" før jeg er helt ferdig og jeg ser angsten og redselen i øynene hans. Ørene er proppfull av bomull, men dog -han er redd. Skuffet og oppgitt legger jeg meg den kvelden. Skal jeg måtte dope ned 5 åringen Bobby kanskje 2-3 ganger i året i kanskje 15 år til!!!! Hawk dukker opp i tankene mine igjen og litt sånn lattermild ringer jeg han og spør: kan man kurere en hest for barbermaskin? Til svar får jeg noe lignende: "Er du helt på jordet eller? Det er den enkleste ting å lære en hest til".
Igjen handler det om trygghet, avledning osv -ting vi lærte for 1 år siden. Igjen inntar Hawk gården og "Bobby med barbermaskin angst" skal kureres. 50 min tok det for å vende han til den. Jeg kan holde han i et leietau nå og barbere han. LATTERLIG er tankene mine -hvordan kan man egentlig anskaffe seg et så stort dyr, UTEN å ha noe kunnskap om hestens handlinger og følelser? Skulle ønske det var flere som ønsket å "kjenne" hester litt bedre. ALT blir og mindre komplisert -kanskje hadde mange ulykker vært unngått OM vi visste litt mer enn det at hest er topp i trav og galopp..
Jeg trodde oppriktig at jeg eide verdens tryggeste og snilleste unghest -når det gjaldt det meste. Jeg klarte ikke å se de "små" signalene til Bobby, som kanskje en dag ville endt katastrofalt om han hadde kunne fortsatt som han ville -så selv om han, i våre øyne, var den snilleste unghest man kunne tenke seg er han nå faktisk blitt en meget så veloppdratt herremann på 5 år. Og uten Hawks utrolig tålmodiget, kunnskap, interesse og medmenneskelighet så hadde nok ikke Bobby faktisk endt opp med å bli "topp 10" over medgjørelige hester i fremtiden. All honnør fra Tina og eier av Bobby. Jeg vet at; oppstår det ett problem ringer jeg umiddelbart og avtaler nye møter med Hawk.
Tina Øvland