02/05/2023
Nøkkelen til et godt samarbeid ligger i god kommunikasjon. Har du noen gang tenkt over hvordan du kommuniserer med din hund?
Her får du et par eksempler:
Hvordan reagerer du om hunden bjeffer? Eller hvordan reagerer du når hunden kommer tilbake etter at den har stukket av?
Svært mange av oss "skjenner" på hunden, fordi den har vist en adferd vi ikke vil ha. Hva signaliserer vi til hunden da? Slik egentlig, mener jeg?
Hunden bjeffer, vi skjenner på den, hunden slutter helt til neste situasjon og vi får samme runddans igjen, hunden bjeffer, vi skjenner på den og hunden slutter - helt til neste situasjon. Hvorfor er det slik? Har det hjulpet å skjenne på hunden?
Slik jeg ser det, har det ikke hjulpet en døyt, fordi hunden vil bjeffe på nytt når en ny situasjon har oppstått. Ja, det hjelper akkurat der og da, og er det godt nok for deg, da er du jo "innafor", men jeg synes det må være bedre å jobbe inn et mer "helhetlig bilde", slik at hunden lærer at denne situasjonen ikke krever bjeffing.
Sakens kjerne er at når vi skjenner på hunden for å bjeffe, forsterkes adferden vi vil ha vekk. I hundens verden, oppfatter ikke hunden at skjendingen er ment for den, den oppfatter at vi reagerer på det samme som den, ergo er vi et "team".
Her kan vi jobbe på to måter: ta tak i hundens adferd FØR den begynner å bjeffe og belønne at den er stille, eller belønne at den slutter å bjeffe. For å få hunden til å slutte å bjeffe, kan det være nødvendig å øke avstanden til det den bjeffer på.
Hele tiden er det viktig at vi ikke sier noe eller gir hunden oppmerksomhet. I hundens verden vil bjeffing føre til en av to reaksjoner hos en annen hund. Den andre hunden vil enten svare med bjeffing, eller den vil ignorere det - avhengig av hva slags type bjeffing det er snakk om.
I de tilfellene hvor det svares med bjeffing, eskalerer situasjonen, i de tilfellene hvor det ignoreres, roes situasjonen ned. Dette kan vi ta lærdom av, være rolige, ignorere at hunden vår bjeffer, øke avstanden og belønne at den avslutter. Det er en fin måte å bruke hundens eget språk til å kommunisere med den.
Hva når hunden har stukket av og så kommer hjem etter 2-4 timer på egenhånd? Da er det mange som skjenner på hunden og hunden viser deg mange signaler som blir tolket som anger og at den har skjønt at den har gjort noe galt.
I virkeligheten sender den deg dempende signaler, fordi den oppfatter at du er irritert, men den skjønner jo ikke hvorfor du er irritert - den er jo hjemme hos deg nå. Hunder lever i nuet, de har ingen tanker om hva som skjedde for 3 minutter siden.
Hva om vi snur ting litt på hodet: Hvordan reagerer hunden når du stikker av fra den? For det gjør du jo, hver gang du forlater den hjemme når du reiser på skole eller jobb eller noe annet du må fikse.
Skjenner hunden din på deg når du kommer tilbake? Er den sur, grinete og slenger med leppa? Nei, de aller fleste hundene blir bare superhappy over å se deg igjen! Glad og lykkelig!
Denne adferden kan vi også ta lærdom av, tenker jeg. I stede for å skjenne på hunden når den kommer hjem, vær glad! Vis den at du er glad for å se den igjen og du vil se en helt annen hund enn en som står krumbøyd og sender massevis av dempende signaler.
Er du konsekvent med dette, kan det hende du får en hund som er enda mer glad for å være sammen med deg, og får mindre lyst til å stikke av.
Essensen her er: Tenk deg om, hvordan kommuniserer du med hunden din? Kan du bruke elementer av hundens eget språk til å forbedre din kommunikasjon med den - og på den måten skape en bedre og sterkere relasjon dere i mellom?
Selvsagt kan du det! Ved å lære litt om hvordan hunder kommuniserer, fokusere på adferd du vil ha mer av og belønne dette, så vil mye være gjort.
Husk, hunder er menneskets beste venn - da er det viktig at mennesket er hundens beste venn også ;)
