https://www.facebook.com/101576341968462/

Fuglehund i flokk

Hjem
Norge
Tolga
Fuglehund i flokk

En side der man får innblikk i hverdagen til en "naturlig" hundeflokk og min jobb som fuglehundtrener

31/12/2023

Petra har blitt 6 måneder og etter nå å ha funnet seg godt til rette med familiehund-tilværelsen den siste måneden, er det igjen klart for en periode her på fjellet med meg og flokken.

Ettersom hun nå fungerer fint som inne-hund, er planen at hun gjennom januar skal få leve mer eller mindre permanent ute med flokken.

For en ung hund som Petra er det nå nyttig å bli en del av denne tilværelsen, slik at hun får et avslappet forhold til det å leve blant hunder døgnet rundt uten den menneskelige styringen som blir når de lever inne. Det er mye hun får lære om det å fungere i en flokk i denne prosessen.

En forutsetning for at det skal fungere så harmonisk som det gjør der ute, er at de voksne faktisk får anledning til å oppdra, «sette grenser» og ta styring over de små, slik at de tilegner seg et ydmykt språk, samt en hensynsfull og oppmerksom væremåte overfor de eldre hundene.

I perioden frem til en valp er gammel nok til at den kan flytte permanent ut i flokken, er jeg veldig påpasselig med aldri å la valpen omgås voksne hunder som er for passive og tillater seg for mye.

Det kan fort bli en kilde til at en liten søt valp vokser seg «sterk» og krevende når den bare får buse på og gjøre som den vil med den voksne. Voksne hunder som er «tålmodige» med en valp og lar den drive på som den vil overfor den eldre, er derfor noe jeg ikke ser på som så veldig konstruktivt for valpens utvikling.

For på samme måte som at man som hundeier får mye gratis av å ha en tispe(eller hannhund) med litt tak i når man får ny valp, vil man kunne få oppleve det motsatte om man fra før har en voksen hund som er for «veik» og lar den unge drive på som den vil uten at det får noen konsekvenser.

Enkelte tisper kan være svært så tydelige, men om det bare får utløpe seg på en naturlig måte der den voksne fullfører uten at vi blander oss inn, og det samtidig skjer i en tilværelse der valpen får avreagere i situasjonen, samt at de oppholder seg og utfolder seg frie og uten innblanding fra oss, som f.eks i en hundegård, kommer det noe veldig positivt ut av dette.

Nemlig en valp som lærer seg hvordan den skal opptre, samt en valp som utvikler riktig måte å respondere på i møte med eldre hunder.
Den responderer umiddelbart, blir helt avslappet og myk i kroppen, fremfor at det oppstår en form for motstand, eller som jeg ser hos mange hunder, at de blir skremt og forsøker å flykte unna.

Og det er gjennom denne omgangen og «aktive» oppdragelsen fra de eldre at det skapes en grunnleggende trygg hund. Grunnleggende som at det er en del av hvem hunden er.

For tryggheten i en hund ligger slik jeg ser det i språket den har tilegnet seg og blir sånn sett en del av dens identitet og hvordan vi opplever hunden.

En gang mellom 10 uker og 3 måneders alder ønsker jeg også at brikkene skal falle på plass i forhold til hvordan valpen ser på oss mennesker, og at den da viser den samme ydmyke, rolige og fine væremåten overfor oss som overfor hundene.

Jeg har ingen problemer med at folk som kommer på besøk hilser på valpene, eller at små barn «leker» litt med dem, men generelt sett er jeg veldig opptatt av at man skal omgås valper på en rolig måte og ikke drive med aktiviteter som girer de opp og bare stimulerer til herjing og biting, eller påvirker valpens opplevelse av hva vi mennesker er.

Når dette kommer på plass tidlig, før valpen har lært å generalisere, skapes det en hund som fra nå og resten av livet vil få en veldig rolig og myk måte å opptre på rundt alle mennesker, både store og små. Og det er fint å se når en stor og voksen hund er helt rolig og med et «mykt vesen» i omgang med bittesmå barn.

Når det å overføre «hundeoppdragelsen» de får fra hundene til oss mennesker er i orden, føler jeg at den største og viktigste jobben er gjort. Det er slik jeg ser det derfor i starten av valpens liv, si frem til 3-4 måneders alder, at den hunden vi skal leve- og jobbe med de neste 10-12 årene, skapes.

Fra tid til annen hører jeg fra folk som undres hvordan noen vil sette bort valpen sin den første tiden, «det er jo da den er søt», samtidig som det gjerne kommer frem at «nå har jeg en valp/unghund på 5 måneder som har blitt en skikkelig dritt, vil du ta den en periode?».

Og det er dette som er hele poenget med å gi en valp en god oppdragelse. Og at «søte og små» valper også trenger oppdragelse. Helst både fra hunder og mennesker. Og skjer det vil ikke valpen bare være søt, enkel og fin den første tiden, men fortsetter å være det også når den blir eldre.

Og da får man ikke problemer når den blir 5-6-7 måneder gammel. De blir ikke overdrevent hormonelle, utagerende eller «frekke og respektløse» slik mange hunder blir. Og får en hund først tilegnet seg en væremåte som kan beskrives som «frekk», «uærlig» eller «respektløs», hjelper det lite at den er god på «sitt», «kom» eller «lineføring». Da har man fått et utgangspunkt som fort blir veldig krevende å skulle jobbe med, og det meste vil kunne føles som en kamp.

For veien videre etter den første oppdragelsen og pregingen er det naturligvis også en menneskelig bit her, som går på «vår rolle som hundeier» og der dette med «lederskap» gjerne kommer inn. Og selvsagt vil raser, linjer og variasjoner mellom individer innad i et kull ha betydning for hvor mye det vil kreve av oss som eier. Og noen raser er som kjent mere krevende enn andre.

Men poenget med alt dette er at det å være «leder» og eier for en hund som får en god oppdragelse den første tiden, er betydelig lettere, enn for en som vokser opp uten dette. Ettersom den godt oppdratte hunden naturlig i mye større grad vil oppleve oss mennesker som noe betydningsfullt, innrette seg og «gi etter» for oss. Og de møter oss med et fint og ydmykt språk, væremåte og kontakt.

14/12/2023

Det nærmer seg jul og slutten på 2023. De siste treningsgjestene for i år jobbes nå med og vi har fått flere fine turer der vi har funnet litt fugl og hatt greie forhold.

Til tross for en begredelig høst her i distriktet, oppleves det alltid litt bedre når vinteren kommer, rypene trekker ned fra fjellet og samler seg i mer konsentrerte områder.

Da blir det også flere situasjoner og det hele føles litt bedre.

Nå venter en etterlengtet juleferie og litt fri frem til treningen er i gang igjen i starten av januar.

04/12/2023

Etter en lang høst med mye farting er vi inne i en litt roligere periode.
Egne hunder har fått mye jakt og mye erfaring gjennom høsten, og får derfor nå ta juleferie med god samvittighet frem til januar.

Noen få treningsgjester jobbes det også med, og nå ventes det bare på litt mildere vær slik at vi kan tilbringe dagene ute i fjellet.

04/11/2023

Fine novemberdager med hundene.

28/10/2023

Oktober nærmer seg slutten og det har vært en måned med mye tid ute i fjellet. Først og fremst trening, men noe jakt har det også blitt.

Valpen Petra vokser til og har funnet seg godt til rette. Stille og rolig, men med mye fart og energi, slik det skal være med valper.
Det fine og ydmyke språket er der, hun hører etter, og som de som har vært innom på besøk har fått oppleve, har hun blitt veldig kosete og kontaktsøkende valp.
En fin hund jeg liker veldig godt og som det skal bli artig å starte opp med til vinteren.

Når dette skrives er hundene og jeg godt i gang med høstens siste langtur, og de neste ukene står jakting og utforsking av nye områder på programmet.

16/10/2023

Petra har blitt 3 måneder og vi har så smått startet opp med litt valpeapportering med mål om å skape en liten motivasjon for å apportere.

07/10/2023

En ny valp har flyttet inn og Petra som hun heter skal få vokse opp her med resten av hundene.

Ute i flokken får hun leve med en gjeng avbalanserte og godt oppdratte hunder, og gjennom omgangen og livet der får hun alt som trengs for å bli en hund det er trivelig å leve med og som ikke minst blir enkel å jobbe med i fjellet når den tid kommer.
Ved siden av oppdragelsen får hun og leve i en tilværelse der hun blir en av mengden, og på det viset blir hun en hund som aldri får lære seg å styre, stille krav til oss mennesker eller utvikle en masse stress.

For min del er det i den oppdragelsen valpene får fra "flokken" og fra oss mennesker som er hele cluet og der alt ligger rundt dette med at det å trene og dressere en fuglehund kan være en veldig enkel sak, selv om de som unge får utfolde seg og utvikle seg ganske så fritt i fjellet.

Med en slik oppdragelse blir en fuglehund veldig enkel å ha med å gjøre, og det å nå gjennom og få respons, som f.eks i fugl, er i bunn og grunn ganske lett uten at det behøves en masse lydighetsdressur. Dresserte og lydige, men ikke på kommandoer og øvelser, men gjennom hva slags hunder de blitt skapt til.

En ser dette gjennom å observere en hunds språk og væremåte, måten de forholder seg til oss mennesker på og i det hele hvordan de opptrer som hund. Det hengivne, rolige og ydmyke vesenet der kontakten ikke er koblet til en innlært øyekontakt, men mer en grunnleggende følelse av tilstedeværelse fra hunden og en følelse av at vi som eier bety noe. Det siste er bare en beskrivelse av følelsen en slik hund gir, fra et menneskelig ståsted.

Og dette er noe en hund har med seg over alt, uansett hvor den er og hva som skjer. Det er ikke tilegnet gjennom dressurøvelser, "kontaktøvelser" eller annen form for "trening", men helt enkelt skapt gjennom oppdragelsen en hund får fra liten av, og som igjen er med å skape det individet, den væremåten og det språket en hund får og den hunden vi opplever når den står foran oss, uavhengig av hva den kan og ikke kan av øvelser og kommandoer.

18/09/2023

Fine septemberdager🙂

08/09/2023

Det nærmer seg jakt og vi er godt i gang med turen. Noen luftepauser blir det underveis.

Gordon setteren Floyd som var her første gangen i vinter skal få være med. Han jakter nå med mål og mening, er fast i standen og klar for å få jakterfaring.

04/09/2023

Det nærmer seg slutten på treningsoppholdet for pointeren Ella.
Til tross for et dårlig rypeår her i Nord-Østerdalen har treningsutbyttet vært greit.
Mange timer ute og da blir det jevnt og trutt med fugl.

Så en liten førerfeil å blande seg inn under utredningen. Hadde undertegnede klart å holde kjeft, kanskje støkken kunne blitt til en stand, men sånt lærer man av.

01/09/2023

Fine dager i fjellet.
Etter en lang periode med vått og grått vær er det deilig med litt sol og varme.

24/08/2023

Høstsesongen er i gang og det blir lange dager ute i fjellet.

Treningsgjestene står i fokus, men egne hunder får også noen lufteturer.
Deriblant Kaika, som nå har blitt voksen. Han gjør som han skal og er dermed veldig behagelig å ha med ut i fjellet.

Eukanuba Norge

15/08/2023

Det har vært en rolig sommer på hundefronten. Noen treningsgjester har vært innom, men alt i alt har det blitt god tid til å fokusere på andre ting enn hund.

Litt avkobling har gjort godt, det hjelper på motivasjonen, og nå kjennes det bra å skulle starte opp igjen.

Frem til jakta vil fokuset rettes mot et lite antall treningsgjester som tidligere har vært her for trening og dressur, og målet er å gi disse hundene mest mulig erfaring i fjellet, samt at de naturligvis også skal fungere og bli dresserte i fugl.

I disse dager gjennomføres også årets taksering, og det har så langt vært noen fine dager i fjellet med trivelige folk som alle deler samme interesse, og som ikke minst legger ned mange timer med takseringsarbeid. En fin start på sesongen.

Eukanuba Norge

11/07/2023

Den lille valpen har passert 4 måneder og vi har nå så smått startet opp med litt enkel apporttrening tilpasset hennes unge alder. Noen få repetisjoner et par ganger i uka.

Målet er først og fremst å skape en liten motivasjon for det å apportere. Lystbetont, men noe krav er involvert, som at hun må holde og bære skikkelig, samt komme rett inn og avlevere ordentlig.

Eukanuba Norge

23/06/2023

Det er rolige og fine junidager.

Mye har skjedd ute i naturen, og på få uker har det gått fra snødekte fjell og brune farger til nå å være grønt og frodig så langt øyet kan se.

Den lille valpen vokser til, og kontakten og tilknytningen blir sterkere og sterkere jo eldre hun blir.
Et fint utgangspunkt for det som venter til høsten. Det vil bli mye tid ute i fjellet for denne tispa så fort båndtvangen opphører.

Eukanuba Norge

31/05/2023

En ny valp har ankommet, og denne fine lille tispa på litt over 3 måneder har nå funnet seg godt til rette med livet her.

Det er en god stund til hun er stor nok til å kunne flytte inn hos de andre, og i mellomtiden består livet av å sove, spise, utforske i den lille hundegården, samt få litt oppdragelse av de eldre hundene og meg.

Det eneste jeg bryr meg om nå er at hun oppdras til å bli en trygg og avbalansert hund, samt at det gjennom tilværelsen her og nevnte oppdragelse skapes en hengiven, ydmyk og naturlig oppmerksom hund.
Naturlig som i at oppmerksomheten og kontakten er noe som alltid er der og en naturlig del av hvem hunden er og hva vi er for den.

Så er det greit at hun allerede nå lærer å høre etter og å komme når hun blir bedt om det, ettersom det blir mye tid som skal tilbringes i det fri rundt om på tomta.

Men det er ikke snakk om å drive med noe systematisk trening eller dressur, bare å få noen brikker til å falle på plass hos valpen. Og når de gjør det er alt i orden og livet kan fortsette.

Eukanuba Norge

15/05/2023

Med alle hundene som er her gjennom året gjøres en del erfaringer som igjen gir rom for refleksjoner.

Det siste året har det utelukkende vært unge hunder her i alderen 8-20 måneder. Alle sammen hunder som lever alene med mennesker, og mange har fått sin omgang med andre hunder gjennom oppveksten, nesten utelukkende i form av «lek» i settinger der man treffer andre tilfeldige «familiehunder».

Alle hundeeiere vil bare hundens beste, men som jeg etter hvert har skjønt, er synet på- og tilnærmingen til hund som råder blant hundeeiere flest i dag, et veldig annet enn det som råder her, eller hos andre hundefolk som først og fremst har hund som bruksdyr.

Min tanke er at det er mye menneskeliggjøring av hund, spesielt i forhold til behovene hunden har og hvordan den får dekket disse, samt rundt dette med hva det vil si å være en «god hundeeier».

En av de erfaringene jeg har gjort meg, er at jeg ser at majoriteten av hunder som kommer har en veldig intens og pågående måte å være hund på. Enten det er i omgang med andre hunder, eller i tilværelsen med oss mennesker.

Sagt på en menneskelig måte er det mye «hensynsløs» herjing, mye stress, og i det hele en måte å opptre på ovenfor andre hunder, som f.eks. i en flokk som denne, ikke forekommer, men som blant mange hundeeiere i dag ofte blir sett på som «lek» eller bare at «hunden er så glad i andre hunder».

Jeg opplever og at mange hunder fremstår som veldig «tøffe og selvsikre» helt til de plutselig ikke styrer tilværelsen sin lenger. Med det mener jeg at mange hunder «kjører sitt eget løp» og er «egenrådige», styrer utkommet av de fleste situasjoner, enten det er i interaksjon med andre hunder, eller i omgang med oss mennesker.
Men når de blir fratatt denne kontrollen, eller muligheten til å styre tilværelsen, er det gjerne mye motstand eller en hund som forsøker å slippe unna.

At hunden aldri har lært å virkelig innrette seg eller dette med å bli stilt krav til og å «gi etter». En hund som lærer dette blir veldig enkel og grei, og uansett hva vi ønsker av den, så gjør den det med den største glede og selvfølge.

Hunder som mangler dette vil etter min erfaring ofte fremstå som «trygge» helt til de plutselig mister kontrollen over tilværelsen sin, og muligheten til å styre. Når så skjer får en gjerne se en annen hund, som helst bare vil komme seg vekk. Og slike hunder blir vanskelige å jobbe med.

Mange hunder er i dag overdrevent fikserte på andre hunder, og så fort de er i lag og har frihet, som f.eks. ute på trening i fjellet, eller ute på tur, er de mer opptatt av å være «bøllete» med hverandre enn å jakte selvstendig, eller å følge med eier dersom man bare er på tur.

Og da er vi inne ved sakens kjerne. Hvorfor er så mange hunder blitt sånn og hvordan kan man endre på dette?

Alle hundeeiere ønsker bare hundens beste. Og i det ligger gjerne dette med at hunden selvsagt må få «leke» med andre hunder og hilse på alt og alle.

Og hundeholdet og hverdagen består kanskje mer av at hunden får fly rundt og driver dank, eller «sosialiseres» med andre fremmede hunder, mens eier, satt på spissen, ikke er annet enn en tjener som har tatt på seg rollen å være den «snille hundeeieren», som legger til rette så hunden kan få mulighet til alt dette.

Og gjennom denne type omgang med andre hunder, vil den fort kunne utvikle seg til å bli en litt vel selvsikker «bølle» som aldri får lære å innrette seg eller å opptre på en trivelig og balansert måte. Litt som en unge som får fri oppdragelse uten rammer og grenser.

Løsningen blir så at man må «trene» mer på dressur for å klare å kontrollere hunden i alle disse settingene.
Og i forhold til fuglehundtreningen i fjellet blir tanken gjerne at man må trene på å slippe med andre hunder- og være i fjellet med masse andre hunder (og folk) så den får vende seg til dette.

Men min tanke, og mitt syn, er å heller forsøke få til en endring i hunden som gjør at behovet for å bry seg om alt og alle, forsvinner.
Og når det gjelder fuglehundtreningen, at hunden heller er konsentrert om å jakte selvstendig, enn å rette fokus mot makker. Og alt dette uten at det egentlig skal være behov for å drive med lydighetsdressur og «miljøtrening».

I hovedsak er det for meg tre viktige faktorer som spiller inn her for å få endret på disse tingene.

Den første går på hva slags omgang hundene får med andre hunder. For hundene som kommer hit er den biten ganske grei.
Det skjer gjennom å få leve med en balansert flokk som «regulerer» og lærer dem hvordan de skal oppføre seg, og som er med å bidra til at den «usunne» måten og omgås andre hunder på, gradvis reduseres.
Gjennom dette får de og en mer ydmyk, senket og «respektfull» måte å være hund på, uavhengig av setting.
Og er hunden fortsatt ung og formbar og har et normalt utviklet språk, lar det seg som regel gjøre å tilføre noe nyttig på dette området.

Skulle jeg gitt et råd til ferske hundeeiere, måtte det vært og aldri la valpen omgås fremmede og tilfeldige hunder man møter «på gata», men heller å la den tilbringe tid med andre hunder som har et godt utviklet språk og evnen til å være tydelig overfor den unge hunden.
For så å la disse omgås i fred og ro under kontrollerte former over lengre tid, slik at den kommer ut av det hele som en trygg og oppdratt hund med et godt språk.

Har man en hannhund er det kjekt og la den få omgås en "sterk" tispe jevnt og trutt gjennom oppveksten.

Den andre viktige faktoren her er hva slags rolle vi som menneske tar på oss, og hva slags rolle hunden får i vår tilværelse.
For meg er det ingen tvil om at en hund som opplever en eier som tar styring, og som er i stand til å sette grenser i forhold til hvordan man vil ha det i livet med hunden, får et bedre liv enn en hund som styrer sin egen tilværelse og mangler en eier å forholde seg til.

Hunden må gjerne være et «familiemedlem» som er en del av vår tilværelse, og som er med på diverse aktiviteter. Men det grunnleggende tankesettet bør slik jeg ser det være at hunden lever i vår tilværelse og må innrette seg oss.

Og at den kan være en del av alt dette, men uten at den på død og liv må stå i sentrum til enhver tid eller styre det hele. At den heller rett og slett bare kan være med. En «følger» som lærer å innrette seg.
En hund som opplever en slik eier, er slik jeg ser det en heldig hund, og det synes godt på hunder som har en «sterk» eier de er trygge på.
De blir gjerne veldig rolige og helt upåvirket av miljøet og settingen de er i. De fremstår helt enkelt som veldig trygge, tilfredse og glade, men uten å være intense og pågående, og har lite behov for annet enn eier.

Den tredje faktoren er dette med fuglehundtreningen. For alle unghundene som kommer hit, er det først og fremst trening i fjellet som er målet høst og vinter.
Og den foregår utelukkende gjennom at hundene slippes én og én og får erfaring gjennom selvstendig jobbing uavhengig av en makker.
Over tid, og med mye erfaring, utvikler de seg til å bli selvstendige jegere, og da blir det å slippe de med makker som regel helt uproblematisk. De er på «jakt».
Men frem til det skjer er det mye erfaring og mye utvikling hunden skal gjennom. Og all denne erfaringen og selvstendigheten tilegner de seg altså best uten at det er noen makker inne i bilde, slik jeg ser det.

Eukanuba Norge

12/05/2023

Våren er her og det går mot litt roligere tider.
For hundene i flokken er det helt fri, men en og annen treningsgjest er innom og skal jobbes med.

Deriblant en villstyring av en gordon setter på rundt året.
En veldig snill og grei hund, men som gjør litt som det passer seg og ikke er helt enkel å få kontakt med eller respons fra.

Nå har han fått leve en stund ute med flokken og fått mye læring gjennom tilværelsen der. Funnet seg godt til rette som den unghunden han er.
Lært å oppføre seg blant artsfrender, følge med, høre etter og være oppmerksom overfor både hundene og meg.

Så er det ikke nå slik at denne hunden på noen måte er «ferdig», og som eier av hunden vil man måtte følge den opp, ta vare på og bygge videre på det som er skapt.

Men mye nytt er tilført, og han har fått læring og erfaringer som fra før var helt fraværende hva gjelder hans måte å være hund på.
Og forhåpentlig skapes det noen endring som setter seg mer permanent hos han, og som gjør at andre folk også vil føle at han blir en enklere og triveligere hund og hanskes med.

Eukanuba Norge

21/04/2023

Det har vært en lang vintersesong som nå går mot slutten.

Én av hundene som har blitt jobbet med i april er en ung gordon setter tispe på ca. 11 måneder, og som har fått sin start på veien mot å bli jakthund.
Hun har kommet i bra med fugl, våknet skikkelig og etter hvert også begynt å stå.
Et godt grunnlag for videre jobbing med eier til høsten.

For den unge gordon setter hannen som ankom i slutten av februar har det vært en lang sesong med mye tid ute i fjellet. Han har hatt en fin utvikling og gått fra å være en umoden «valp» til nå å ha blitt en målrettet jeger. Til høsten kommer han tilbake for mer påfyll.
I flokken er han like rolig og harmonisk som alle de andre, men en slik endring og utvikling som han har vært gjennom tar tid, og heldigvis hadde han et utgangspunkt som gjorde at det var en grei sak å sette han på rett spor.

Å trene en fuglehund tar tid, og spesielt når det er snakk om unge hunder som er helt blanke og skal jobbes med fra scratch, blir det en lang og tidkrevende prosess.
Den virkelig store jobben slik jeg ser det, er det å utvikle et modent og erfarent søk hos hunden, samt å la den få utvikle seg til å bli en best mulig fuglebehandler.

Slikt krever mye tid ute i fjellet og mye fugleerfaring.

Eukanuba Norge

13/04/2023

Som de fleste fuglehundfolk får erfare, vil man som regel på et eller annet tidspunkt måtte jobbe med en hund i fjellet og i fugl for å få en hund som «alltid» er rolig.

Selv hunder som blir trent og jobbet med på en veldig kontrollert måte fra dag én vil «plutselig» en dag bli heite og sprekke når de er mye ute, jaktes med og felles fugl for.

En hører i dag gjerne at «dressur gjør man hjemme, i fjellet skal alt fungere», men med den jobben jeg selv har, som skal dressere alle slags mulige type hunder og jobbe med ulike utgangspunkter, er realiteten den at en faktisk må ut i fjellet og jobbe med hunder der.

Å derimot skape en naturlig og sterk kontakt, relasjon og et «lederskap», er i alle fall for min del en forutsetning for å komme noen vei og oppleve fremgang fra én situasjon til neste, og i andre enden en hund som «respekterer» fugl i lufta. Enten det er med egne hunder eller de som er her på trening.
Og dette må alltid på plass før vi starter opp ute i fjellet. Det er altså en stor jobb som skjer over tid, og ikke noe quick-fix eller raske løsninger.

Prosessen med å dressere en hund ferdig og få den rolig i fugl er noe folk flest lurer på, og etter å ha tenkt litt på temaet, og fra tid til annen pratet med bekjente som jeg selv setter veldig høyt som fuglehundfolk, har det kommet tydeligere frem for meg hvor mye av «hemmeligheten» ligger.

To nøkkelord som jeg anser som veldig viktig er dette med «timing» og det å klare å ligge ett steg foran hunden i situasjonen.
Hvordan man er plassert, når man griper inn, og hvordan man griper inn har alt å si for resultatet.
At en helt enkelt aldri havner der at man blir stående med henda i lomma å se på en hund som raser etter fugl og behandler fører som «luft», bare fordi man har grepet inn i helt feil øyeblikk, på helt feil måte, eller bare har havnet veldig bakpå.

Og har man en hund som ikke «hører etter», så hjelper det ikke å stå å rope og gape til døve ører. Da er det bedre å bare holde tyst og heller legge en plan.

I tilfeller der man faktisk må være «på» for å få stoppet hunden gjelder det og i forkant være litt på hugget, strategisk plassert, og lett på foten.
Er man det, kan man i mange tilfeller klare å gripe inn og få stoppet hunden i handlingen uten å ha sagt et ord, noe som ofte gir en veldig sterk effekt i form av at man neste gang har en hund som er langt mer lydhør, oppmerksom og dermed også mye lettere å få stoppet.

Det handler ikke da om å være «tøff og hard», men at man for hunden(helt uventet), plutselig er tilstede ute der den er, får stoppet den i selve handlingen(ettergangen) og brutt den av med sin plutselige tilstedeværelse. Deretter få se at man kommer "inn" og opplever at den slipper fokus fra rypa. Å få kontakt med den helt enkelt.

Sistnevnte kan f.eks gjøres ved å gå inn i forkant med kroppen, og legge litt press på den.
Spesielt i en startfase med en hund som oppleves litt "blokkert" kan det være effektivt.

For en hund som er i sin egen verden, kan en slik hurtig og "lydløs" «inngripen» være veldig effektiv og gjøre at en opplever at hunden neste gang er langt mer lydhør og oppmerksom for fører.

Slike uventede «overraskelsesmomenter» blir mye av det samme som hundene ute i flokken gjør, eller som nye hunder får oppleve i ulike situasjoner.
Som f.eks når grinda til hundegården lukkes opp og de skal til å smette ut, der jeg i forkant «vet» og helt uventet får stoppet hunden i selve handlingen.

Og som blir en måte å formidle at «hallo, følg med» uten at en skal måtte gå og mase og passe på, men i stedet få en hund som i større grad har sin oppmerksomhet rettet mot fører, men uten at det handler om blikkontakt.
Og i fuglesituasjoner med en «dauhørt» hund blir det akkurat det samme og akkurat det samme som er målet. En effektiv måte å komme "inn".

Å få en større del av hundens oppmerksomhet rettet mot fører, slik at en lettere kan bryte gjennom med stemmen, fløyta eller hva det nå er man bruker.

Vet man at man uansett ikke vil få stopp på hunden, og også ha problemer med å få grepet inn tidsnok, er det lurt å være litt strategisk i starten.
Gå inn i situasjonene i front slik at en lettere klarer å havne mellom hunden og retningen rypene flyr. Noen situasjoner der en støkker rypene selv uten å la hunden reise kan også fra tid til annen være praktisk.

Mange roper sitt så fort de ser rypa i lufta, men tenker ikke på at hunden som står plassert med øynene langt lavere enn oss, kanskje ikke har sett fuglen enda.

Og spesielt i situasjoner med reis kan dette være veldig dumt. Hunden er fortsatt i «reismodus» og fører gaper og roper sitt eller blåser i fløyta. Har man den rette hunden kan dette være nok til at hunden slutter å reise.

Det er altså viktig å vente med å begynne å roe hunden til den selv har sett fuglen, men ikke så lenge at den allerede er langt etter.
Og at man da er «på» i riktig øyeblikk og får påvirket hunden med sin fysiske tilstedeværelse og stemmen, gjerne i det en ser at hunden er på vei til å begynne å gå etter, fremfor å havne bakpå og ikke få gjort noe før hunden allerede er langt etter.

Og vet man at man uansett ikke får gjort noe, fordi man er langt på etterskudd, er det mye bedre å bare være tyst.

For meg er det og veldig viktig at jeg alltid klarer å bryte en hund av lenge før den har rast etter og gjort seg ferdig, det er selve nøkkelen, og klarer man det er veien til komplett ro sjeldent så veldig lang.
Det behøver ikke være en perfekt stopp i starten, men nok at hunden "hører" og stopper for oss etter x antall meter.

Og for de hunder der jeg vet at jeg «må» være rask til beins for å klare å bryte av hunden, gjelder det som nevnt å ligge ett steg foran slik at jeg på forhånd «vet» hvor rypa vil fly og hvor hunden vil gå, slik at det da er lett å kutte den av og bryte den av i selve handlingen.

Så må en naturligvis ha en «feeling» i dette, være rolig og balansert, og aldri la følelsene ta over. Deretter se at man har en gradvis fremgang der man etter x antall repetisjoner har en hund som er helt rolig.

I de tilfeller der man som eier føler at dette med ro er helt håpløst å få til, ligger det meste etter min erfaring i hva slags kontakt og relasjon det er mellom hund og fører.
Hvor "betydningsfull" man er for hunden. For er man en som betyr noe for hunden, føler en fort at veldig lite gir veldig mye og at resultatene kommer raskt, uansett hva slags tilnærming man har til "dressuren".

Eukanuba Norge

07/04/2023

Den unge gordon setteren som ble introdusert for flokken i februar er her fortsatt, og vi holder på jevnt og trutt.

For helt uerfarne unghunder blir treningen i fjellet en stor jobb som må skje over tid i hundens eget tempo, kontra eldre og mer erfarne hunder som allerede har rukket å komme en bit på vei i utviklingen, og som kan kjøres litt hardere hva gjelder mengde.

Men det går fremover, og nå den siste tiden har det blitt litt mer fokus på dressur.
Han kan fra før sitte på kommando, så nå har målet vært å lære han å stoppe på stemme og fløyte, samt komme på innkalling på fløyte. Det blir noen få minutter nå og da.

Denne jobben blir en relativt grei prosess når kontakten og tilknytningen fra før er på plass, samt at hunden i utgangspunktet vet å «høre etter».

En liten film som viser hvordan innlæingen av dressuren foregår.
Hundene jobbes alltid med løse i det fri og kommandoer kommer alltid når hunden minst venter det.
Ved manglende respons er det stort sett å legge press på dem med kroppen til de responderer.

For unge hunder som denne, som fra valp har lært at han kan gjøre litt som han selv vil, blir dressuren noe som må følges opp av den som senere skal ta over, og blir det fulgt opp, kommer han i voksen alder til å forbli en godt dressert hund.

Eukanuba Norge

Adresse

Øversjødalsveien 1278
Tolga
2540

Nettsted

facebook.com

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Fuglehund i flokk legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Videoer

Petra har blitt 3 måneder og vi har så smått startet opp med litt valpeapportering med mål om å skape en liten motivasjon for å apportere.

Det nærmer seg slutten på treningsoppholdet for pointeren Ella. Til tross for et dårlig rypeår her i Nord-Østerdalen har treningsutbyttet vært greit. Mange timer ute og da blir det jevnt og trutt med fugl. Så en liten førerfeil å blande seg inn under utredningen. Hadde undertegnede klart å holde kjeft, kanskje støkken kunne blitt til en stand, men sånt lærer man av.

Høstsesongen er i gang og det blir lange dager ute i fjellet. Treningsgjestene står i fokus, men egne hunder får også noen lufteturer. Deriblant Kaika, som nå har blitt voksen. Han gjør som han skal og er dermed veldig behagelig å ha med ut i fjellet. Eukanuba Norge

Den lille valpen har passert 4 måneder og vi har nå så smått startet opp med litt enkel apporttrening tilpasset hennes unge alder. Noen få repetisjoner et par ganger i uka. Målet er først og fremst å skape en liten motivasjon for det å apportere. Lystbetont, men noe krav er involvert, som at hun må holde og bære skikkelig, samt komme rett inn og avlevere ordentlig. Eukanuba Norge

En ny valp har ankommet, og denne fine lille tispa på litt over 3 måneder har nå funnet seg godt til rette med livet her. Det er en god stund til hun er stor nok til å kunne flytte inn hos de andre, og i mellomtiden består livet av å sove, spise, utforske i den lille hundegården, samt få litt oppdragelse av de eldre hundene og meg. Det eneste jeg bryr meg om nå er at hun oppdras til å bli en trygg og avbalansert hund, samt at det gjennom tilværelsen her og nevnte oppdragelse skapes en hengiven, ydmyk og naturlig oppmerksom hund. Naturlig som i at oppmerksomheten og kontakten er noe som alltid er der og en naturlig del av hvem hunden er og hva vi er for den. Så er det greit at hun allerede nå lærer å høre etter og å komme når hun blir bedt om det, ettersom det blir mye tid som skal tilbringes i det fri rundt om på tomta. Men det er ikke snakk om å drive med noe systematisk trening eller dressur, bare å få noen brikker til å falle på plass hos valpen. Og når de gjør det er alt i orden og livet kan fortsette. Eukanuba Norge

Våren er her og det går mot litt roligere tider. For hundene i flokken er det helt fri, men en og annen treningsgjest er innom og skal jobbes med. Deriblant en villstyring av en gordon setter på rundt året. En veldig snill og grei hund, men som gjør litt som det passer seg og ikke er helt enkel å få kontakt med eller respons fra. Nå har han fått leve en stund ute med flokken og fått mye læring gjennom tilværelsen der. Funnet seg godt til rette som den unghunden han er. Lært å oppføre seg blant artsfrender, følge med, høre etter og være oppmerksom overfor både hundene og meg. Så er det ikke nå slik at denne hunden på noen måte er «ferdig», og som eier av hunden vil man måtte følge den opp, ta vare på og bygge videre på det som er skapt. Men mye nytt er tilført, og han har fått læring og erfaringer som fra før var helt fraværende hva gjelder hans måte å være hund på. Og forhåpentlig skapes det noen endring som setter seg mer permanent hos han, og som gjør at andre folk også vil føle at han blir en enklere og triveligere hund og hanskes med. Eukanuba Norge

Den unge gordon setteren som ble introdusert for flokken i februar er her fortsatt, og vi holder på jevnt og trutt. For helt uerfarne unghunder blir treningen i fjellet en stor jobb som må skje over tid i hundens eget tempo, kontra eldre og mer erfarne hunder som allerede har rukket å komme en bit på vei i utviklingen, og som kan kjøres litt hardere hva gjelder mengde. Men det går fremover, og nå den siste tiden har det blitt litt mer fokus på dressur. Han kan fra før sitte på kommando, så nå har målet vært å lære han å stoppe på stemme og fløyte, samt komme på innkalling på fløyte. Det blir noen få minutter nå og da. Denne jobben blir en relativt grei prosess når kontakten og tilknytningen fra før er på plass, samt at hunden i utgangspunktet vet å «høre etter». En liten film som viser hvordan innlæingen av dressuren foregår. Hundene jobbes alltid med løse i det fri og kommandoer kommer alltid når hunden minst venter det. Ved manglende respons er det stort sett å legge press på dem med kroppen til de responderer. For unge hunder som denne, som fra valp har lært at han kan gjøre litt som han selv vil, blir dressuren noe som må følges opp av den som senere skal ta over, og blir det fulgt opp, kommer han i voksen alder til å forbli en godt dressert hund. Eukanuba Norge

Det har gått i ett den siste måneden, og med lengre og lengre dager blir det mye tid ute i fjellet. For treningsgjestene har det blitt mye fin erfaring, og det er alltid kjekt å levere fra meg en hund når jeg føler at det har blitt gjort en god jobb, der hundene har fått maksimalt ut av oppholdet hva gjelder tid ute i fjellet og dertil erfaring med fugl. Hva gjelder hundene i flokken her er de nå stort sett i rute. De er unge hunder alle sammen, og tilnærmingen til treningen blir veldig langsiktig, uten hastverk eller stress med at det er noe som skal rekkes. Det viktigste for min del er hva det blir ut av dem som voksne. Nå er målet først og fremst at de skal få utvikle seg til å bli så gode fuglebehandlere som mulig, så blir det mer fokus på å få de rolige til høsten, for de av dem som da er klare for det. Sesongen er ikke over riktig enda, og nye treningsgjester skal det nå jobbes med. Naturligvis med dispensasjon til fritak fra båndtvangen. Eukanuba Norge

En ung gordon setter hanne på 12 måneder som nå har vært her et døgn og som skal være her på et opphold gjennom mai. Fin hund, snill og grei, men kjører på med sitt litt som det passer seg og stresser rundt. Det er godt jeg har en tispe som kan brukes for å få han inn i hundegården i det kobbelet forsvinner. I starten blir det en innføring i nettopp det å måtte innrette seg og følge med, fremfor å kjøre på med sitt. Hundene er en del av mitt liv selv om de ikke lever inne i huset. De skal inn i hundegårder, ut av hundegårder, luftes, kunne være ute løse på gårdsplassen uten at det skal være noe big deal osv. osv. Stort sett er det bare ut og inn, hit og dit uten noe styr slik som her, men det er greit å gjøre det nå som en ny og uoppmerksom hund har ankommet, slik at han kan lære noe. Det er lite lydighetsdressur knyttet til øvelser og momenter, men at hundene helt generelt, uavhengig av setting og miljø, er oppmerksomme overfor vår stemme, vårt kroppsspråk og ikke minst har en fin og ydmyk kontakt. Slik vil i alle fall jeg ha det. Nå som den biten er på plass kan vi starte med litt mer fuglehund-relatert dressur og jobbing. Eukanuba Norge

Tiden flyr og de 3 små valpene er ikke så rent små lenger. Om noen måneder flytter to av dem til sine eiere, mens sistemann skal få fortsette livet sitt her i flokken. Med alt det disse valpene nå har i bagasjen, kommet som et resultat av at de har fått vokse opp i en flokk som denne, vil fremtiden som familie- og jakthund bli veldig fin. Trygge og glade hunder som er bekymringsløse overfor alt og alle.

En trivelig engelsk setter tispe som er her på trening, og vi er nå i gang med innlæring av apport. En hund som i utgangspunktet er fri for alt som er av lyst, motivasjon og interesse for å apportere.    Vi skynder oss sakte, og det går gradvis fremover. Eukanuba Norge

Snarveier

Del

Type

Hundeinstruktør