Det nuværende gårdsanlæg stammer fra 1760 og er i disse år under omfattende restaurering, som skal bringe gården tilbage til sin fordums prakt. Arbeidet utføres i samarbeide med Sør-Trøndelags Fylkeskommune, Byantikvaren og Rigsantikvaren og foreløpig har eieer investert et to-cifret millionsbeløb med private midler i det omfattende prosjektet. Granåsen Gård kan med sikkerhet spore sin historie me
r enn 400 år tilbake i tid. Den ældste del av de nuværende bygningene er kjelleren, som antages å være fra midten av 1600-tallet. I middelalderen var Granåsen antakelig erkebispegods, og etter reformasjonen i 1536 ble gården krongods. Gården ble i 1647 bygslet av lagmann i Trondheim Peder Alfssøn. Luytkis gården, og i løpet 1760-årene oppførte han den hovedbygging, som står i dag. Senere havde Granåsen skiftende ejere – blandt andre Dr. Anton Julius Sand i årene 1878-1915 - før gården i 1922 blev købt af Klaus Husby, der oprindelig kom fra Klæbu. Siden har gården været i denne families eje. Den nuværende grunneier – Andreas Alexander Nanavat Husby - er således 4. generation på gården. Hovedbygningen er bygget som et vinkelhus med halvvalmet tag og dobbeltromsplan. Hovedfasaden ligger mot sørvest (heretter kalt vestfløyen) og en toetasjes fløy med hovedfasade mot sørøst (heretter kalt østfløyen. I vestfløyen finnes hovedinngangen og de representative rommene fra andre halvdel av 1700-tallet. Fra vestfløyen er innendørs forbindelse til østfløyen, hvor det finnes en leilighet, størhus og vedskjul i 1. etasje, mens de gamle soverom, boder og snekkerloft finnes i 2. Den oprindelige udsmykning og indretning er bevaret i Storstuen, Kabinettet, midstuen og stuen. Udsmykningen i Storstuen består af meget smukke malerier på lærred og tilskrives enten J.C.C. Michaelsen eller J.C. Schøller. De fleste eksperter mener, at udsmykningen skal tilskrives Michaelsen, som også har malt de smukke veggmalerier i Stiftsgården. Der er således mange lighetstrekk mellem malerierne i Stiftsgården og malerierne på Granåsen, hvorimod J.C. Schøler meget vel kan have stået for de smukke blomsterudsmykninger. I 1965-66 ble veggmaleriene restaureret af Rigsantikvaren, hvilket var hårdt tiltrængt. Rummene har malede døre og imponerende brannmure. Gårdsanlægget består udover våningshuset af et vinkelbygget fjøs, som sammen med hovedbygningen danner et lukket tun. Et stort stabbur ligger motsatt gården på den annen side av Granåsveien. Hovedbygningen ble fredet i 1923. En storgård fra gammel tid
Arealmessig har Granåsen etter norske forhold helt fra gammel tid vært en storgård. I Granåsens storhetstid hørte en lang rekke husmannsplasser inn under gården: Allergodt, Bones, Brend, Granåsløkken, Granåsstrøen, Lillesletten, Lykken, Nyrønning, Pineberg, Sommervold, Storlykken, Sævdalen, Triangelen, Trøa, Tverdal og Vollen. Som de fleste gårder i Strinda ble også Granåsen drevet som vekselbruk. Ved krigens slutt i 1945 var ca. en tredjedel av den dyrkede jorda åpen åker. Resten var eng og beiteland. Dengang hadde gården 18 melkekyr og en del ungdyr, men en sterk økning i høyavlingen og utvidet besetning førte til, at gårens daværende eier Arne Husby i 1949 fikk bygd en ny og større låve. Arne Husby var på mange områder en foregangsmand indenfor landbruket, og han var inspirert av utviklingen, der gikk fra husdyrholdet og til satsning på korndyrking alene. Han gikk i gang med å planlegge en omlegging av driften, og fra våren 1952 skjedde omleggingen. Det ble siste året med husdyrhold på Granåsen Gård. Som den første i Strinda kjøpte han skurtresker, og i 1958 fikk han bygt sin egen korntørke, som få år senere ble forøget med ennu to tørker. Granåsen Gård hade med stor dyktighet klart omleggingen til full kornproduksjon, som ennu i dag er driftsformen for gårdens landbruksarealer. Byutvikling og nye utfordringer
I 1945 var Sør-Trøndelags nest største jorbrukskommune, men i 1964 kom kommunesammenslutningen, og det betød store endringer på Strinda. Nu bare 70 år senere har byens utvikling endret landskapet samtidig med, at utviklingen inden for landbruket har gjort det nesten umuligt at drive et rentabelt landbruk med de krav, der stilles til materiell og ikke minst vedlikehold av vernede gårdsanlegg. Det var virkeligheten for Klaus Husby, som overtok Granåsen Gård etter sin far i 1995. Han forsøkte på forskellig vis å supplere indtægterne til gårdens drift, men det var vanskeligt. Som sine foreldre og besteforeldre forsto han å ta vare på gårdens tradisjoner og hade stor respekt for gårdens status som kulturminne. Allikevel måtte han sande at det ville koste et betydeligt millionbeløp å restaurere og vedlikeholde Granåsen Gård. De penge hade han ikke, men da han indgikk opsjonsavtale på jorda med Heimdal Utbyggingsselskap så fremtiden pludselig lysere ut. Desverre døde Klaus Husby i 2003 og kom således aldrig i gang med å restaurere Granåsen Gård, som han hade ønsket. Den oppgave gikk utover gården i arv til sønnen Andreas Husby, som i 2012 innledte en gennemgribende restaurering af hovedhuset, der foreløpig har kostet et to-cifret millionbeløb. Fylket utarbeider tilstandsrapport
I 2011 Sør-Trøndelag Fylkeskommune henvendelse til Andreas Husby om en tilstandsregistrering av Granåsen Gård. Den nye, unge eieren var positiv og i løpet av året ble utarbeidet en omfattende tilstandsrapport, der var alt annet end koselig lesning. Det stod lysende klart, at Granåsen var i en langt verre forfatning end man hade forventet. På bakgrunn av rapporten tokk Andreas Husby kontakt til arkitektfirmaet Eide & Egeland, som påtokk sig den oppgaven å utarbeide en prosjektplan for restaurering av gården over et forløp på 4 år. Med utgangen av 2011 lå en detaljert prosjektplan klar fra arkitektfirmaet, og det ble besluttet å starte restaureringen i våren 2012 med Syllstokken AS som hovedfirma på prosjektet. Firmaet har utdanning og erfaring innen tradisjonelt håndverk og er spesialister på restaurering og rehabilitering av eksisterende bygg. En slik ekspertise var krevet, da gården som freder bygging skulle istandsettes etter strenge antikvariske prinsipper etter godkjenning fra Fylkeskommunen, der fungerer som antikvarisk myndighet i slike saker.
1. etape – omtekking av takk og opjekking av østfløy
Restaureringen begynte i sommeren 2012 med delvis omtekking av taket på østfløyen og oppretting af østfløyen, som lengst mod øst stod med treveggen direkte på bakken. I arbeidsplanen inngikk også reparasjon av piper og vinduer. Arbeidet var omfattende. Mot sør og øst ble all skifer, sløyfer, taktro, lekter og takrenner demontert. Mot nord ble kun tekkingen over østre seksjon demontert. Etter demonteringen av skiferen var en anseelig vekt fjernet fra taket og en krevende oppretning av østfløyen kunne begynne. Hele byggingen ble jekket nesten 40 cm opp, så etasjeskillet lå i tilnærmelsesvis water langs ytterveggene. Det var nødvendig å skifte panel ut, men alt ble kopiert til minste detalje. Etter opprettingen ble østre seksjon refundamentert, nye bunnsviller lagt inn og nyt tregulv lagt i vedskjulet. Etter oppjekkingen av østfløyen var takkonstruksjonen her atskillig rettere, og håndverkene kunne nå begynne det omfattende arbeide med reparasjon av takkonstruksjon og omtekking mot sør og øst. I alt ble ca. 20% av skiferen utskiftet. Vinduene mod sør ble reparert på stedet, mens de to originale vinduene mot nord (mot gårdstunet) ble bragt til verksted for restaurering. Pipen på størhus var i dårlig stand og måtte plukkes ned og mures opp igjen av samme stein og samme dimensjon.
2. etape - på sporet av fortiden
Etter første år uten de store overraskelser gikk restaureringen av Granåsen Gård inn i sit annet prosjektår, som blant annet omfattet disse tiltakk:
• Senking av terreng/ masseutskifting på tunet.
• Rive kjellerhals og hovedtrapp av betong.
• Steinsetting av gårdsplass med kuppelstein/heller nærmest våningshus.
• Fjerne sementpuss på grunnmur.
• Demontere omramming til kjøreport.
• Skifte panelkledning på østre seksjon.
• Sammenhengende vasshylle langs østfløyens fasade mot tunet.
• Skifte råteskadd panel på hver side av hovedinngangsdør.
• Fullrestaurering av hovedinngangsdør.
• Ny fargesetting hoveddør/vinduer.
• Nye takrenner og nedløp på bislag og vestfløy mot tun.
• Åpne inspeksjonsfelt på gavl mot vest. Vi ønsket å gå tilbake til gårdens opprinnelige utseende, da den ble bygt omkring 1760 av tollkontrollør Hans H. Luytkis. Det betød blant annet å finne igjen det opprinnelige terreng i tunet samtidig med, at det ble gravet 4 prøvegrøfter i tunet med den hensikt å avdekke eventuelle steinsettinger eller fundamenter i bakken fra eldre bebyggelse. Dette arbeid ble overvåket av fylkets arkeolog Knut H. Stomsvik. Der ble dog ikke gjort funn av betydning. Før utskifting av massen ble drenering etablert langs alle bygningene, og etterfølgende ble drenering og takvann koblet på overvannsledning ved veien. Den eksisterende trapp og kjellerhals av betong ble revet for å gi plass til opprinnelig tretrapp og ny grunnmur av naturstein for kjellerhals. Senkingen av terrenget på tunet gav dog visse overraskelser. I prosjektet for 2013 var medtaget etablering av nyt vanninntak på grunn av aldersrelaterede skader, men under arbeidet med senking av terreng viste det sig, at de eksistererende ku**er til oppsamling av vann var underdimensjonert og /eller ikke funksjonelle. Ifølge rørlegger var der tale om ulovlige anlegg etter nutidens lovgiving. Flere steder var de gamle rør tillige ødelagt, og samlet betød dette en alvorlig ekstra uttgift for hele prosjektet, som ikke kunne utskydes i processen.
