13/10/2023
Denne diskusjonen bærer fortsatt preg av at mange tror at dårlig avl først nå er blitt forbudt, på grunn av dommen i Høyesterett. Mange oppdrettere sier at de er redde for hva et slik forbud vil medføre.
Det som likevel er et faktum, er at loven som ligger til grunn i dommen er over 15 år gammel.
Oppdrettere, NKK og raseklubber og myndighetene har altså hatt veldig lang tid på seg til å drive sunnere avl. Dyrevelferdsmeldingenen i årene før loven kom, og hvert eneste år siden den gang har gjort det veldig klart at noe må gjøres.
En god del avl har altså vært i strid med dyrevelferdsloven over lang tid, helt uten at de som avler har villet innse det eller foretatt at det er foretatt effektive grep.
Myndighetene har et ansvar for å følge opp loven, og det ansvaret har i all hovedsak falt på Mattilsynet (selv om dette har vært noe uklart).
NKK har vært trege/lite villige til å gjøre aktive grep i rasestandarder og det man over lang tid har belønnet i utstilling. NKK må forstå at rasestandardene setter en sterke føringer for hva oppdrettere vektlegger i avl. Likevel er NKK bare en norsk organisasjon for hundeeiere, en interesseorganisasjon. De har veldig begrenset myndighet, selv om de har en sterk påvirkningsmulighet. Akkurat det er det viktig å påpeke.
Det denne dommen egentlig gjør, er å skape rettspraksis og en utøvende effekt av lovverket som i mange år har eksistert. Det er ikke onde hensikter eller et angrep på spesifikke oppdrettere. Man har bare tatt utgangspunkt i loven og gått til sak der det var mulig å gjøre det.
Dommen er grundig og gir et veldig, veldig tydelig bilde av ha som gjelder. Dommen setter et eksempel og forteller tydelig at man har drevet usunn og «ekstrem» avl på noen hunderaser over lang tid.
«Høyesterett slår fast at domstolene kan legge ned et forbud mot avl av bestemte raser etter dyrevelferdsloven § 25, og at Dyrebeskyttelsen kunne reise et slikt søksmål.» Signaleffekten er at det generelt foregår en del mer avl som ikke er bra, og at det har foregått for lenge. Det er ikke utenkelig at vil rulle opp ganske mange flere saker i årene som kommer, spesielt sett i lys av at Høyesterett gir Dyrebestkyttelsen (og liknende organisasjoner) rett til å reise liknende søkmål.
Spørsmålet nå er bare hvordan dette følges opp, om det i det hele tatt gjøres? Hva blir responsen fra NKK? Blir det endret praksis? Hvordan skal dette reguleres? Hvem skal være endelig myndighet? Hvem skal sitte på registrene? Hvem skal legge føringene for avlsretningslinjer?
En tillitsbasert og delvis frivillig basert avlspolitikk, slik den er gjennom NKK i dag, er helt åpenbart feilslått. Vi kan ikke tillate oss å legge hele ansvaret på hver enkelt oppdretter, til å gjøre hva de selv føler for, uten noen form for regulering.
At en oppdretter står på klubblisten eller får registrere hunder i NKK betyr ikke automagisk at de er seriøse eller troverdige. Og det er et stort problem!
Jeg tenker at dette burde være en brutal og klar oppvåkning for hundemiljøet som helhet, NKK, raseklubbene og ikke minst myndighetene..
Likevel er det noen skjær i sjøen:
Først og fremst: Det er en misforståelse at det er lovlig å avle på alt unntatt Cavalier, før og etter denne dommen. Det er og har vært ulovlig i mange år å avle på alle dyr (helt uavhengig av rase) med arveanlegg som påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt. Cavalierkkubben er bare utvalgt for rettssaken fordi bevisbyrden var lettest der.
1. Et av de største problemene er likevel at det er begrenset hvor mye dette følges opp i praksis, at myndighetene har begrensede ressurser i Mattilsynet (som utøvende maktapparat) og at det fortsatt er for mange gråsoner.
2. Selv om dommen har et tydelig standpunkt, og en klar beskjed er blir det fortsatt ikke veldig vanskelig stoppe avlen. Det er per definisjon ikke ulovlig å avle Cavalier, det blir bare ulovlig å drive det man kaller «negativ avl», og det blir ulovlig for NKK og Norsk Cavalierklubb å drive systematisert avl. Norsk rettssystem kan nemlig ikke overstyre rasestandarder med opprinnelse i andre land. Norsk rett kan bare utøve rettspraksis i Norge.
Denne dommen bidrar nok ikke alene til å fjerne useriøst oppdrett, import av usunne hunder og forbedret helse de spesifikke rasene dommen omfatter.
Det er en grunnleggende feil med systemet. «Systemet» er fortsatt tillitsbasert. Man er fortsatt prisgitt at hver enkelt tar ansvar for at det allerede er forbudt å avle på dyr som viderefører dyrevelferdsmessige problematiske trekk.
Dommen er faktisk tydelig på at det egentlig ikke finnes noe særlig genmateriale til å avle på disse hundene lengre – uten å videreføre sykdom. Det kommer likevel til å forekomme uregistret avl og import, og det kommer nok likevel til å bli solgt slike hunder….
Jeg er dessverre redd for at vi får en del uregistrerte hunder, og at man da ikke lengre har kontroll på helsestatus.
Om dommen også hadde kommet med tydelige føringer som pålegger raseklubbene å kreve helsetester, pålegg om registrering av helseresultater og et lovpålagt register i f.eks DogWeb (som jo allerede eksisterer) så kunne man kanskje fått et system som fungerer.
Makt og myndighet til å aktivt ilegge avlsforbud og rettsforfølgelse må også være til stede, og det ansvaret kan ikke NKK ha alene. NKK har vært tydelig på dette, og har jobbet i alle 3 rettsinstansene for at den endelige myndigheten skal ligge hos Mattilsynet, de punktene tapte de dog på.
Man er avhengig av å kartlegge sykdom og kunne vedta avlssperre på syke individer og linjer som ikke er bra for videre avl.
Her er ikke dommen klar nok, mener jeg. Hva tenker du?
Veien videre?:
I sammfunnsfagtimene lærte vi at statsmakten i Norge er delt i tre;
1. Den lovgivende myndigheten (Stortinget og de som vedtar lover).
2. Den utøvende myndighet (Regjeringen og politikerne)
3. Den dømmende myndighet (Rettsvesenet, med Høyesterett i førerstolen og f.eks Politieti gatene)
Det som er naturlig å ta utgangspunkt i, er at spørsmål om generelle forbud mot raser reguleres av lov, og at Mattilsynet gjennom forskrift.
Avl, genetikk og hvordan systemet skal fungerer er komplisert. Minst like komplisert som juss. Så tematikken må utvilsomt løftes til Stortinget og høyeste instans i samfunnet slik at man kan få klarhet. Det må reguleringer og skjerpede lover til, og myndighetene må finne ut hvordan dette skal praktiseres.
Det er uklart for meg hvor ansvar for endelig myndighet skal ligge og hvordan dette skal reguleres i praksis. Det er for meg et salig kaos.
Rettsvernet til hunder har i alt for lang tid vært for dårlig. Heldigvis har vi fått en litt skjerpet hundelov og denne dommen, som setter dyrevelferd og helse i fokus.
Det må nok mer rettspraksis og flere runder til før vi sitter med svaret og skikkelig rettsvern for hund og dyr er etablert. Foreløpig tolker jeg det slik at dommen er noe en må ta hensyn til og leve med. Men akkurat hvilken effekt og konsekvens den har, er noe uklar.
Vi kan bare håpe at merkelappen «usunn avl, i strid med dyrevelferdsloven» bidrar at til de som kjøper hund tenker som en ekstra gang og at etterspørsel på usunne hunder og userøse oppdrettere minker. Vi kan bare håpe at det settes mer fokus på sunn avl og dyrevelferd, men det er ingen garantier.
Ingen hunder burde avles fram med fokus bare på utseende alene. Fokus bør ligge på mentalt og fysisk sunne hunder, uavhengig av rase.
Skal man oppnå reell endring, så må alle parter bidra og myndighetene må komme på banen med strengere retningslinjer, reguleringer, føringer og krav til oppdrettere. Mattilsynet, eller en eller annen instans, må på strukturert vis kunne utøve den lovfestede og utøvende makten de har, slik politiet gjør i det norske rettssamfunnet.
Media og Høyesterett har rett i at NKK og raseklubbene er for dårlige til å stille krav om helseattester og innavlsgrad. Presset bør også legges på dem. Raseklubbene har en reell påvirkningskraft i Norge, så man bør jobbe aktivt med at raseklubben krever registrering av helsetester og sykdomsfunn. Registeret må være åpent og veterinærer må følge dette opp, i samarbeid med NKK og myndighetene. Hvilket register som skal gjelde og hvordan kartlegging og organisering av avlsprogram skal gjøres, er for meg fortsatt noe uklart nå – i lys av dommen fra Høyesterett.
Skal man oppnå reell og varig endring, så må det også legges stort press på FCI, siden de tross alt godkjenner alle rasestandarder i alle land.
Jeg ser ikke noe annen vei enn at myndighetene må kommer mer aktivt på banen og at det hele må reguleres strengere gjennom lov, forskrift og en tydelig beskrivelse av hvem som skal være endelig fagmyndighet på feltet.
Akkurat hvordan dette skal løses, har ikke jeg svaret på. Men det er mulig å finne løsninger om man aktivt jobber med det og involverer de viktige interessehaverne.
Husk: Vi ønsker alle at hunder skal ha det godt, det er veien til målet vi ikke helt klarer å finne!
https://www.nrk.no/norge/dom-hoyesterett-om-hundeavl-1.16591005?fbclid=IwAR3EmjIQ0gOBFqQh8p37YzNkYe__twvgOBrJOvWM5vHMRMwJ-kFUN0XNAQM
